Sider

Viser innlegg med etiketten prosjektledelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten prosjektledelse. Vis alle innlegg

torsdag 26. mai 2016

Hva har skaperen av Lunch, Hege Skryseth, Kristian Røkke og Henrik Syse til felles?

Personene i tittelen kommer til ledekonferansen Front i tillegg til mange andre spennende foredragsholdere.

Tirsdag 30. august 2016 arrangeres lederkonferansen Front i  Oslo. Er du medlem av organisasjonen Lederne eller Nito så er arrangementet gratis for deg. NITO tar nå også i mot medlemmer med masterbakgrunn i tillegg til bachelor og er den største organisasjon for teknologer i Norge (over 80 000 medlemmer).

For ikke-medlemmer er prisen 3990,- og det synes jeg det er verdt, her er det ikke spart på poolen med ypperste klasse foredragsholdere!

Har man interesse eller jobber med ledelse så bør du absolutt vurdere å komme! Dette kan anbefales. Kanskje vi sees!

Se klipp fra konferansen i 2015



Se klipp fra konferansen i 2014


tirsdag 24. mai 2016

Læringsmodellen og kvalitet


Første gang jeg fikk læringsmodellen presentert i NITO Lederforum, så tenkte jeg... aha denne må jeg vise til kolleger og venner sett i sammenheng med verktøy og metoder innenfor kvalitetssystemer / kvalitetsledelse. For noen år siden la jeg ut noe av det samme som dette på Twitter men jeg håper at denne bloggen kan spre budskapet videre ut til flere interesserte.

Læringsmodellen virker så enkel at den nesten virker litt dum ved første øyekast. Det er gøy å oppleve at andre får samme aha opplevelsen som meg selv når jeg går igjennom modellen og knytter den opp mot praktiske eksempler. Jeg har også vist den på "lessons learn" samlinger og i prosjektmøter. Alt fra middels til store prosjekter kan ha nytte av å forstå denne modellen.

Ubevisst inkompetanse 

En av kjepphestene mine innen kvalitetsledelse er farene ved "Ubevisst inkompetanse".  De som jobber med kvalitet ser at ofte er dette direkte-årsaken til at ting går galt. Man har kanskje ikke fulgt instrukser og prosedyrer eller kanskje de er mangelfulle eller inneholder feil.

Se for deg en guru - en læremester med masse av erfaring som vet hva du trenger, mens du som elev selv ikke har en anelse om hva du trenger av kunnskap og kompetanse. Guruen ser det som du ikke kan se - din ukjente ubevisste inkompetanse.

 Den ubevisste inkompetansen kan være potensiell farlig. Hvis du begynner å gjøre en oppgave der du mangler noen vesentlige opplysninger og dette ikke oppdages i tide kan ting gå veldig galt. Den gamle fjellvettregelen "lytt til erfarne fjellfolk" passer godt inn her. Ydmykhet til oppgaven er alltid bra. Ok, søke kunnskap gjennom læring og "beste praksis" og å ta imot coaching. Hva annet kan virke forebyggende for ubevisst inkompetanse? Innen kvalitet så er risikovurdering, risikoanalyse et glimrende verktøy. I en risikovurdering kan man involvere flere og involvering er bra for å forebygge skjulte fallgruver. På overordnet nivå kan SWAT analyser også være en bra metodikk for å avdekke den ubevisste inkompetansen med mulige svakheter og farer. God planlegging og visualisering med å gå nøye igjennom hva som skal skje sammen med teamet, er bra som brainstorming for potensielle fallgruver. Bedrifter som er gode på kompetanseutvikling vil ha tilrettelagte systemer for opplæring og opplæringsprogrammer for de ansatte. Til enkelte typer jobber, profesjoner og oppgaver kreves det ulike former for sertifisering og kvalifisering for å bli godkjent til å gjøre en jobb som for eksempel innen helse og luftfart. 

Innenfor teknologi vektlegges realfag som veldig viktig, ikke minst for å unngå grunnleggende feildesign som denne videoen viser.





Bevisst inkompetanse

Dette er kompetansen du vet du trenger. Hva er de kritiske faktorer her? Man kan melde seg på kurs, lese og studere mer, men hvilke andre muligheter har man? Et godt faglig nettverk er viktig, slik at man kan ta opp problemstillinger og å lære av andre. Linkedin.com er et ypperlig verktøy for å vedlikeholde kontakter innen et faglig nettverk. Bare i Norge finnes det 1.3 millioner brukere på Linkedin.

Søkemotorer brukes mye i dag, er det noe man lurer på så "googler" man seg fram til svaret, her har det skjedd en revolusjon. Ved å benytte søkemotorer finner man ofte tips og råd som også kan gi deg påfyll også til din ubevisst inkompetanse, men utfordringen vil alltid være å forholde seg til sannhetsgehalten og riktigheten til kildene.

En annen mulighet kan være om bedriften er interessert i å kjøpe den kompetansen man trenger. Dette kan også kombineres som en opplæring. Enkelte oppgaver kan være greit å outsource.

Bevisst kompetanse

Det gir seg selv at man er en ressurs når man kan bidra med sin bevisst kompetanse. Den bevisste kompetansen kan profileres bedre igjennom Linkedin og f.eks gode CV'er hvis man ønsker å profilere seg.

Ubevisst kompetanse

Dine skjulte skatter! Det du kan men ikke vet selv. Det sies at den verste kritiker er ofte deg selv, i så tilfelle kan man slutte å holde seg selv nede. Det å lytte til andre og å få tilbakemeldinger kan være en mulig nøkkel, bruk kolleger og nettverk for innspill. Teknikker for personlig utvikling og brainstorming kan åpne opp innsikten for ubevisst kompetanse.



Takk for at du tok deg tid til å lese innlegget!

Test


onsdag 18. mai 2016

Tankekart

For mange år siden var jeg og mange av mine kollegaer på kurs i mind-mapping (tankekart). Kurset baserte seg på bøkene til Tony Buzan.

Full av iver etter kurset kastet jeg meg ut i bruk av tankekart, men dessverre dabbet bruken av for min del. Men teknikken er ikke en flopp og lever i beste velgående.

Siden blogging er en kreativ prosess så tenkte jeg å gjenoppta tankekart som verktøy. Tankekart kan med fordel brukes som et soloverktøy (en-bruker) eller brainstormingsverktøy for en gruppe.

Tankekart går ut på å slippe ut tankene på i en ikke-lineær måte, slik kan man se tankene og ideene på en mer visuell måte enn ordinære notater. Man skal starte i midten og bygge bokser rundt. Tegningen under viser min variant av Tony Buzan kart. 

Det finnes en rekke software for mind mapping. På bubbl.us er det mulig å opprette en gratis konto og å lage tankekart digitalt. Man kan gi boksene forskjellige farger og navngi banene. Det er mulig å dele kartet slik at flere brukere kan jobbe sammen. Boksene kan dras hit og dit.

Her har jeg ført opp en del tema i et bubbl.us kart som jeg planlegger å skrive blogg om. De som er grønne er jeg ferdig med. Det er enkelt å gå inn å bytte farger for å indikere status. Hvis man ønsker å gå videre på et tema så kan man fortsette å bygge ut "satelitter". Programmet som er webbasert er enkelt å lære og bruke. 







fredag 13. mai 2016

Kontinuerlig forbedring - Kaizen

Innenfor faget kvalitet og også innen HMS så snakkes det mye om kontinuerlig forbedring ofte forkortet som CI (Continious Improvement) eller CIP (Continious Improvement Process). Det japanske ordet Kaizen som betyr "god endring" blir også benyttet av enkelte. Man skaper en kultur for å gjøre gode endringer - kontinuerlig og det kan være små forbedringer. Over tid blir det mange gode endringer og prosessene går lettere - kvaliteten øker. Jobber man ikke med CI får man i realiteten en dårligere og dårligere kvalitet og det var det man så i f.eks amerikansk og engelsk bilindustri mens japansk bilindustri dro i fra.

Når japanerne etterhvert på sytti- og åttitallet begynte å levere produkter som lå langt foran vesten på kvalitet reiste et team med amerikanere over til Japan for å finne ut hvordan det var mulig å lage så feilfrie produkter.

Kontinuerlig forbedring "Kaizen" viste seg å være et av de viktige grunnelementene for suksessen til japansk kvalitet. Det var flere elementer også men de kommer jeg tilbake til i senere blogginnlegg.

Stor var forundringen da CI metodikken viste seg å stamme opprinnelig fra amerikanske lærebøker av Edwards D. Demning. Dette var lærebøker i kvalitet som ble benyttet når man bygget opp industrien til Japan etter andre verdenskrig (under Marshall hjelpen). Edwards har fått stor kreditt for å ha bidratt til den japanske økonomiske suksessen i etterkrigstiden og regnes nok av de fleste som kvalitetsfagets far.

  
Edward D. Demning (wikipedia)

Hvis en virksomhet ikke stadig tenker nytt og forbedrer arbeidsprosesser så vil man i realiteten gradvis bli dårligere og dårligere og dette fører til mer og mer sløsing av ressurser.  

Det er viktig å ta en fot i bakken av og til for å se om man jobber på en smart og effektiv måte. Hvis man ikke skaper en kultur for kontinuerlig forbedring ender man fort opp som på bildet under.