tirsdag 27. september 2016

Campaign Clinton vs Trump - retorikk og kroppsspråk

Bilde er lånt fra no.wikipedia.org


Kampen for å bli president i USA og dermed bli verden mektigste person går for fullt. I natt var det duket for første debatt mellom Hillary Clinton og Donald Trump.

Alle detaljer må stemme, kroppspråk og retorikk, hver minste detalj blir analysert og kommentert. Det gjelder å vippe den andre av pinnen og kandidatene er tøffe mot hverandre. Forsøk på bløff kan bli hardt straffet på meningsmålingene. Media melder om at Clinton har benyttet sparringspartnere siste uken og øvd på debatten, mens Trump har prioritert kampanjeturne.

Aldri før har mediedekningen vært mer omfattende, og lettere å følge enn nå. Kampanjen opptar en stor del av nyhetsbilde også her hjemme. USA er en viktig strategisk alliert for Norge så interessen er stor foran dette valget.

Igjennom NITO har jeg deltatt på retorikk- og kroppspråkkurs med instruktører som Vibeke Holtskog og Live Bressendorff Lindseth og de har vært veldig spennende å oppleve. En ting jeg kan huske å ha lært var at man ikke skulle bruke pekefinger når man taler. Et tips for å unngå pekefingerbruk er å holde tommel og pekefinger sammen. Senere har jeg lagt merke til  f.eks Obama og andre politikere bruker dette OK tegnet i stedet for å peke.

Under OL på Lillehammer i 1994 på vei fra bussen mot utforbakken på Kvitfjell sto det en smilende dame langs veien i bobledress. Hun vinket og hilste til oss på engelsk, og vi hilste høflig tilbake. Rett bak oss kom noen amerikanere, og først da gikk det opp for oss at det var Hillary som sto der.

Jeg merker meg at valgkampanjene og valgkampen har vært ganske rå og brutal denne gangen. Det får meg til å tenke på en film som heter The Campaign som er en ellevill politisk satire og etter min mening ganske så morsom, med blant annet Will Farrell. Filmen kan f.eks streames på Itunes til 39,- (HD) og 29,- (SD).




Det er close race men hvem vant debatten i første runde? Mange nettsteder sier Clinton. Trump mener selv at han vant. (artikkel på E24)

Link til fivethirtyeight.com (kampanjestatus som viser kart, poll og prognoser)

mandag 26. september 2016

Dette skal Norge leve av - kronikk i Aftenposten

I en spennende kronikk i Aftenposten skriver Anita Krohn Traaseth (administrerende direktør i Innovasjon Norge) og Silvia Seres (President i Polyteknisk forening) om hva de mener Norge har best forutsetninger å leve av i fremtiden.


Faksmile Aftenposten 18.09 2016

I kronikken peker man ut satsingsområder for å demme opp for 850 milliarder kroner i tapte eksportinntekter fra olje og gass. Her er gode tips på hva vi skal leve av etter at oljen tar slutt.

De seks områdene er (teksten i kursiv er sakset fra kronikken i Aftenposten):
  • Mikro og nanoelektronikk, samt nanoteknologi omfatter blant annet roboter, sensorer, tastaturer, batterier og «tingenes internett». Vi har de fremste miljøer på dette i mikro- og nanoteknologi-klyngen i Horten, instrumentation-klyngen i Trondheim, Senter for innovativ ultralyd i Trondheim og ledende bedrifter som Sensonor, Trillobyte, Teltek og Norcontrol.
  • Industriell bioteknologi endrer biologisk materiale ved hjelp av levende organismer eller bioteknologiske metoder. Det kan være Jotuns antisoppmiddel i malingsproduksjon, Follums biodrivstoff, Eramets utnyttelse av avgasser fra metallurgisk industri eller stoffer til laksefor.
  • Avanserte materialer som metaller, polymerer, fiberkompositter og gummi brukes i marine konstruksjoner, mekanikk, offshoreteknologi, plast og kompositter. Eyde-klyngen (silisium), Raufoss (aluminium, plast, kompositt og multimaterialer), iKuben (polymermaterialer, plast mot havrommet) og flere bedrifter som Hydro Karmøy og Dophitech bidrar til utviklingen og anvendelsen av slike avanserte materialer.
  • Fotonikk er forskning og anvendelse av lys dets mange former og brukes i alt fra strekkodeskannere og DVD-lesere til lasere for synskorreksjon.
  • Vi har mange gode miljøer på NTNU, UNIK og Kjeller. Et eksempel på en norsk bedrift innenfor dette området er IDEX ASA, som arbeider med skjermberøringssensorer for mobiltelefon, kredittkort mm.
  • Avanserte produksjon/fabrikk-teknologier handler om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til nye industrielle produksjonsprosesser, slik som 3D-printing, automatisering og roboter med mer. Her har vi igjen sterke klynger som Raufoss, iKuben og NODE (mekatronikk). Eksempler på verdensledende bedrifter er GKN Aerospace og Kongsberg Automotive.

Dette ser bra ut bare vi har finansielle muskler og vilje til å beholde denne nye industrien i Norge, særlig etter at produktene er ferdigutviklet og skal ut på markedet. Ellers så må jeg si at det er spennende å se at Vestfold er med på kartet.

Det pekes på 10 forslag for å komme dit, hvor jeg spesielt bet meg merke i at man må skape større og sterkere incentiver og at man må være seg bevisst og stolt av norsk organisasjonskultur. Klikk på faksmilen og hele artikkelen kommer opp.


                                                               

søndag 25. september 2016

NHO - Ut med seniorer og inn med nye arbeidstakere

Bildet av Geir Bakken - The old mill

Før helga kunne man lese at i NHO så har 50 seniorer over 60 år takket ja til sluttpakke, mens samtidig så planlegges det å ansette 25 nye for å få det man kaller den riktige kompetansesammensetting i bedriften. NHO har tidligere vært tydelige i media om at bedrifter ikke må støte eldre arbeidstakere ut så dette strider mot deres prinsipper om liv og lære.

Riktignok gjør NHO dette med en tilsynelatende generøs sluttpakke til de som går, men signalene det gir til medlemsbedriftene er ikke bra, det tror jeg de fleste som støtter den nordiske modellen  (skandinaviske modellen) er enig om. Det skal ikke legges skjul på at bedrifter som har hatt flere tunge nedbemanningsprosesser og som har brukt ansinitetsprinsippet som førsteprioritet, kan få for stor overvekt av seniorer, men blir dette akseptert praksis så snakker vi om en gedigen sosial dumping i arbeidslivet.

Er det bare jeg som har merket meg at fordommene mot eldre arbeidstakere kan variere fra bransje til bransje? I enkelte bransjer har jeg registrert at alder er ingen "issue" mens i andre bransjer kan det virke som seniorer er ansett som "ett problem".  All ære til bedrifter som har en god seniorpolitikk og tør å ansette eldre arbeidstakere. Det som bekymrer meg mest er at beslutninger kan bli tatt på basis av vedtatte "sannheter", fordommer og synsing og ikke basert på reelle fakta. Det er ulovlig diskriminering å fryse ut ansatte eller søkere basert på alder men det skjer uten at noen stilles til ansvar ved at man f.eks pakker dette inn i en større restruktureringsprosess.  Ellers har bedriftene et ansvar i at ansatte oppdateres kompetansemessig, men argumentasjon om presset økonomi gjør nok at det som er "nice to have" ofte blir prioritert vekk.

En ting er loven, men på den annen side er seniorer flinke til å videreutvikle seg på egen hånd? Bygge opp nettverk, oppdatere seg på fag og å melde seg på (ofte gratis foredrag) hos leverandører eller i gjennom fag og bransjeorganisasjonene gjør seniorer det?

Noen er nok flinke, men dessverre ikke alle, her er det potensiale. Ta ett eksempel. Istedenfor å henge etter med argumenter at Facebook og Linkedin er "fali" som frykt for at "storebror ser deg" så henger enkelte ikke med i den enorme digitale revolusjonen som skjer. Man står igjen på perrongen og ser toget går.

Hollywood har tatt opp dette med hvor bra det er med et balansert arbeidsmiljø med hensyn til alder i komedien "The Intern". Den berører også fordommer og diskrimenering av eldre. Filmen ligger gratis ute på Netflix. Anbefales!


Trailer




Se også blogginnlegg, Dette skal Norge leve av.



lørdag 24. september 2016

Tesla og statlige subsidier

Tesla model X (www.tesla.com)

Det virker som mange blir overrasket når de hører at Tesla har mottatt subsidier i størrelsesorden 40 milliarder kroner. Første gang jeg hørte dette googlet jeg, og ganske så riktig i f.eks LA Times kan man lese om dette. I tillegg til å lage elbiler har Tesla prosjekter med batterier for hus, solceller og romfart. 

En slik massiv støtte, viser at land som USA tar grep for å sikre fremtidsmuligheter for innovativ og miljøvennlig industri. Det er ikke småpenger i incentiver men hjelp som virkelig monner for å få fart i bygging av fabrikker og produktrealisering. Med 4000 ledige ingeniører i Norge kunne man ønske seg prosjekter av denne størrelsen. I Tesla jobber det 14 000+ mennesker i 2016  og i Norge ble det solgt ca 4000 Tesla i 2015 (50 000 på verdensbasis i 2015). 


tirsdag 20. september 2016

Gutta må lære å vise følelser


Lederutvikler, foredragsholder og forfatter Svein Harald Røine har sin egen videoblogg, og han er en av de beste "lederguruene" etter min mening. Jeg har linket han som en av favorittbloggene. Det rocker når Svein Harald står på podiet!

I dette innlegget forteller Svein Harald hvor viktig det er for menn å lære å vise følelser. Skal man jobbe med mennesker så er det viktig å kunne håndtere de myke verdiene og å vise følelser.

Videoen er på 10 minutter og jeg vil anbefale alle som har tid å se på den. Gir det mersmak så ligger det mange fine videoer ute med Svein Harald.

Svein Harald holdt foredrag på lederkonferansen Front i 2015 som er en konferanse som NITO og Lederne holder årlig.

mandag 19. september 2016

Bloglovin for bloggelskere og Karljohansvern




Akkurat nå fikk jeg automatisk melding om at Geir Bakken har lagt inn dette fantastiske bildet på Flicr. Bildet er tatt på Karljohansvern og man kan skimte Horten - Moss fergen i bakgrunnen.  Karljohansvern ble etablert i 1815 og var hovedverft for marinen fram til 1968. Det var flyfabrikk der fra 1915 til 1972. I dag er det en rekke teknologibedrifter som benytter lokalene i det som nå heter Horten Industripark. Området brukes også til en rekke kulturarrangementer og er et yndet område for rekreasjon.

Men jeg fikk ikke meldingen fra Flicr, jeg fikk meldingen fra Bloglovin´.

På BLOGLOVIN.COM kan man legge inn bloggene som man ønsker å følge med på. Flickr støttes også. 

Hver gang det kommer et nytt innlegg kjenner jeg Apple Watch vibrerer og den forteller hva som er kommet opp. I nettleseren presenterer Bloglovin et utdrag av bloggen du har valgt med bilde omtrent som et facebook innlegg. Man kan lese innlegget fra bloglovin eller klikke seg videre til orginallinken.

Når man er ferdig eller vil velge bort et innlegg kan man merke som lest "mark as read".
Ellers så kom det et veldig fint bloginnlegg fra Vibeke Holtskog i dag - Ordenes makt.



søndag 18. september 2016

På foredrag med Eva Joly - potensialet til aktualitet

Wikpedia (no)

For en tid tilbake på en tillitsmannskonferanse til NITO i Oslo var jeg så heldig å oppleve et foredrag med EU politkeren og tidligere dommer Eva Joly. Eva som er fra Kampen i Oslo reiste til Frankrike som Au Pair og giftet seg med sønnen i legefamilien hun bodde hos - Pascal Joly. Eva Joly har også vært nominert som presidentkandidat for Frankrike. I sitt virke som dommer er hun kjent for sin korupsjonsjakt. Jeg synes det gir litt ekstra å møte høyt profilerte mennesker "live", det gir en helt annen opplevelse enn å se de på TV.

Foredraget skulle handle om korrupsjon og etikk. At man ikke trenger å bombardere publikum med powerpoint, for å holde et bra foredrag er vel kjent,  men metodikken Eva brukte var interessant og fungerte meget bra.

Med sin selvsikrere utstråling nevnte Eva de gamle greske filosofer og viktigheten av å se på aktualitet å ha dialog rundt dette. Med seg i vesken sin hadde hun en rykende fersk fransk avis. 
Jeg tror det var avisen Le Figaro som hun hadde lest på flyet. 

Eva tittet i avisen og nevnte at hun hadde notert seg et par ting. Det som deretter skjedde tror jeg få av tilhørerne glemmer. Dette var oktober i 2014. Eva ga hele salen en grundig innføring i flykningeproblemene rundt dette med båter fra Afrika, og hvilke tragedier som utspant seg og problemer og utfordringer dette ville medføre for Europa og særlig middelhavslandene. Dette var en god stund... ca et år før norske politikere og medier fikk flykningeproblemene langt opp på dagsorden.

Eva Joly i aksjon på podiet (bilde lånt fra NITO Vestfold, Geir Bakken)



lørdag 17. september 2016

Håppas det ska gå bra för de yngra också


Håkan Hellstrøm har kommet med et nytt album "Du gamla du fria" der en av låtene er en miks med intervjuer med havnearbeider på Gøteborg havn med fengende musikk i bakgrunnen. Dette er gjort med omsorg og omtanke og løfter musikkvideoen til et rørende dokument om en svunnen tid.





I kystbyer før i tiden var å jobbe på havn eller verftet ofte det eneste alternativet til det å reise til sjøs. Arbeidet var tungt. Sikkerhet og verneutstyr var mangelvare og alvorlige skader og dødfall forekom. I ettertid har mange gått bort for tidlig på grunn av senskader fra f.eks asbest, kjemikalier og sveiserøyk. Men humøret, samhold og kameratskap sto sterkt.

torsdag 15. september 2016

Toppindustrisenteret


Idretten har hatt ett toppidrettssenter helt siden åttitallet. Nå har industrien tatt lærdom av idretten og på Arendalsuka i august ble Toppindustrisenteret lansert. Det er Kongsberggruppen som har gått i bresjen for et slikt senter.

På sidene til Toppindustrisenteret leser jeg følgende:
Internett for Things, Big Data, automasjon av produksjonsprosesser, robotisering og digitalisering vil endre industriproduksjonen. Vi vil finne fram til mer effektive måter å produsere på, vi vil produsere mer avanserte sluttprodukter og mer komplekst sammensatte tjenester. Dette kan gi store muligheter for Norge som industrinasjon.
Norsk industri består av få store bedrifter og mange små og mellomstore, og alle er vi små i internasjonal målestokk. Hvis vi griper muligheten nå, kan flere av oss likevel bli store i det internasjonale markedet.

Vi kan gi hverandre et løft

Gjennom Toppindustrisentret vil store og små bedrifter, universiteter og forskningsinstitutt i Norge gå sammen om å:
  • Gjøre teknologi og ulike test- og produksjonsfasiliteter som vi sitter på, tilgjengelig for hverandre og bidra til å etablere nye test- og produksjonsfasiliteter og utvikle ny kompetanse.
  • Dele kompetanse og bidra til å utvikle ny.
  • Lage en markedsplass og samhandlingsarena.
De som har lyst til å lese mer om Toppindustrisenteret kan følge denne linken.

Industridebatt
I forbindelse med Arendalsuka ble det holdt en interessant debatt om "hva skal vi lage nå" med tanke på alle de tusener av ingeniørene som går ledige etter "oljebremsen". Høyre og Arbeiderpartiet er representert i debatten og leder for Tekna. At Norge har sovet i timen på grunn av sikre oljeinntekter legges det ikke skjul på og det snakkes om en industrimelding som skal stake ut kursen videre. Klikk på bildet og dere kommer inn på siden. Det er den nederste videoen som inneholder debatten.


Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna ettersøker mer drastiske tiltak og viser til eventyret om Tesla der staten (USA) gikk inn og fundet prosjektet mens politikerne her hjemme virker å være mer opptatt av å spre tynt utover og å bedre generelle rammebetingelser. 













mandag 12. september 2016

IT outsourcing

"Mølen" av Geir Bakken 

IT er verdens mest globale bransje og outsourcing eller offshoring til lavkostland som f.eks India truer norske arbeidsplasser. At man kan jobbe over nettet muliggjør at den ansatte sitter i lavkostland og konkurrer på helt andre premisser enn en norsk ansatt. Jeg har prøvd å samle en del linker om temaet for de som er interesserte.

12. september kom nyhetene at Nortura vurderer å outsource IKT funksjonen sin til et Indisk selskap. Nortura som selv er opptatt av selvberging og å bevare norske arbeidsplasser i landbruket vurderer outsourcing som et rent kostnadsreduserende tiltak. Dette er et klassisk eksempel på at liv og lære ikke alltid stemmer overens. Hvor mye som det er planlagt at man skal spare i Nortura vet jeg ikke, men det finnes eksempler på at outsourcing ikke har gått bra. Tomra er et eksempel som snudde og backsourcet IT utviklingsoppgavene sine. I USA snakkes det nå også om en trend med backsourcing, så hvorfor gjenta de samme feilene som amerikanerne?

I april meldte NRK at man regner med at 30 milliarder forsvinner ut av landet i året på IT utviklingsoppgaver. Det er mange arbeidsplasser.

Trond Markussen leder i NITO utrykker stor bekymring for outsourcing av IT i helseforetakene, leder for EL og IT forbundet Jan Olav Andersen er også bekymret.

Lise Lyngnes leder for Tekna frykter at norske kompetansemiljøer raseres.

På den politiske arena har Arbeiderpartiet tatt til ordet for å flagge hjem IT arbeidsplasser med argumenter som personvern, sikkerhet og bevaring av arbeidsplasser.

Dette er ikke noen enkelt materie, og det finnes ikke noen enkle svar. Men alle har sin lille del av ansvar for framtiden til å bidra til beste for dette landet. Trepartssamarbeidet bør mye sterkere inn og se på hva som kan gjøres på kort og lengre sikt (staten, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner)

Kanskje har teknologer noe å lære av bøndene som jobber for å bevare det norske ut fra prinsipper som sikkerhet for selvforsyning, selvberging, opprettholde bosetning og å beholde kompetanse.

Størst på nettskyer? Datasentere i norske fjell drevet med miljøvennlig strøm med reduserte avgifter klarer politikere å tilrettelegge for hvis de vil. I dag går disse prosjektene oftest til våre naboland p.g.a dyr strøm. Dette kunne satt Norge på kartet som en IT nasjon for datasentre. Og vips kanskje har vi noe nytt å leve av her på berget hvis oljeinntektene skulle svikte.





Follow my blog with Bloglovin

lørdag 10. september 2016

Litt om den nordiske modellen

"Dramatic tree and sky with clouds" av Geir Bakken

Den nordiske modellen også kalt skandinaviske modellen har stått sterkt. De nordiske landene er solide demokratier der sosial utjevning har vært høyt prioritert med bred politisk enighet om dette.
Modellen har fungert bra i hele etterkrigstiden og vist seg å fungerer bra også under press i nedgangstider og i en globalisert verden.

Trepartsamarbeid der fagforbund, staten og næringslivsorganisasjoner samarbeider for det beste for landet er en viktig del for å opprettholde modellen. Dette gir en samfunnsmodell der fagforeningene er sterke men næringslivet har også har gode vekstvilkår. Et skattesystem som unngår for store forskjeller mellom fattig og rik er et annet viktig prinsipp. Lav arbeidsledighet er et felles mål for partene. Den nordiske modellen har høstet stor anerkjennelse internasjonalt og går for å være den beste styringsform verden har sett så langt. Prisen for dette er at middelklasse, de rike og selskapene betaler mye i skatt men belønningen er lav arbeidsledighet og et stabilt samfunn med lite uro og kriminalitet.

Det mange ikke vet er at helt fram mot 80 tallet hadde man lignende velferdssystemer i USA, men en aktiv knusing av fagforeninger og relative små lettelser på skatter til de rike førte til at lønns- og formueforskjeller mellom fattig og rik har økt dramatisk. Dette har gitt mer sosial uro og parallellsamfunn og flere fattige.

NITO Vestfold hadde på Vestfoldkonferansen på Tjøme invitert en profilert forsker på den nordiske modellen, Kalle Moene. Det ligger flere foredrag ute på Youtube med Kalle Moene og de som har interesse for den nordiske modellen så kan jeg anbefale å lytte. Det Kalle Moen snakker om har gitt meg mange aha opplevelser.



En av kjepphestene til enkelte liberale krefter er at en sterk statlig styring dreper iniativ for næringsliv til å vokse, det er skrevet en mengde bøker om dette. Dette gjelder ikke for den nordiske modellen, iallfall rent statistisk. Undersøkelser viser at det faktisk er flere dollarmiliardærer per innbygger i norden enn i USA. Et strengt skatteregimet gir også grobunn for innovasjon og effektivisering i arbeidslivet forteller Kalle Moene om i sine foredrag.

Men er alt bare fryd og gammen da? Nei, globalisering med mindre kontroll over arbeidsflyt og pengeflyt så vil den nordiske modellen og velferdstaten bli utfordret. De store selskapenes pengeflyt er vanskelig å kontrollere. Et paradoks som Kalle Moene nevner er at barna av den nordiske modellen ofte ender opp som liberale - mot høyre som vil ta bort noe av det tøffe skattepresset mot middelklassen.

På den annen side så blir trepartsamarbeidet utfordret på den måten at man i redsel for å ødelegge modellen blir lite reformvillige og isteden for å tenke nytt og se fremover kjemper man om gamle kjepphester og brenner energi på forsvare det bestående.







torsdag 8. september 2016

De fire ryttere og å kjenne lusa på gangen


Bildet heter "Playing with shadows" av Geir Bakken. En av rytterne ønsker man absolutt ikke å møte, hvilken?  

Jeg hørte første gang om de fire ryttere gjennom et foredrag av en ledercoach på NITO lederforum.
Der det er to eller flere mennesker, enten på jobb eller privat så kan konflikter oppstå... og det er normalt og det er helt menneskelig.

Samlivsterapeuter har visstnok vært kjent med metoden i årtider, og den kalles de fire ryttere (The Four Horsemen - fra apokalypsen), men kanskje ikke like mange i f.eks jobb- eller foreningssammenheng kjenner metoden. Kjenner man de fire rytter så kan man umiddelbart identifisere hva slags type konflikt som er i ferd med å oppstå. Gjennom forståelse for hva som skjer i en gryende konflikt så kan man ha en åpenhet og dialog samt et verktøy for å stoppe eller komme ut av konflikten.

Metoden går ut på å kjenne igjen de fire ryttere. Man trenger ikke å jobbe mye med metoden før man får trening i å identifisere ryttere.

Her kommer en kort presentasjon av rytterne:

1. Kritikk 
Kritikk kan være konstruktiv ved å tydelig påpeke hva man klager på ved å rette blikket fremover og å åpne for mulighet for forbedring. Men kritikk kan også være destruktiv der man går hardt ut med anklager. Er kritikken berettiget i forhold til utfordringen? Gavner kritikken oppgavene man skal løse? Har kritikken den styrken den fortjener?

2. Forakt
Forakt blir kalt for den dødelig rytteren og fører lite godt med seg. Denne skal man passe på og om mulig få bort. Tegn på forakt kan være himling med øynene, mimikk på en negativ måte, utskjelling, sarkasme, slemme eller stygge kallenavn og latterliggjøring. Det er snakk om å oppføre seg og for en leder er det viktig å slå ned på kultur med tilbøyelighet for forakt.

3. Forsvar
Ved å gå i skyttegraven når man møter kritkk med mottoet "angrep er det beste forsvar" da havner man fort på lag med denne rytteren. Er forsvaret overdrevet i forhold til kritikken? Kanskje bør man spørre litt mer om hva kritkken går ut på og å være villig å innrømme noen feil?

4. Isfront
Å ikke si noe er også en måte å forsvare seg på. Noen mennesker trenger tid på å tenke ut et svar men å ikke svare kan også være et våpen i en konflikt.  Man lukker seg inne og utsetter den andre parten for å ikke bli hørt og å være involvert.


Ved å kjenne til de fire rytterne kan man også jobbe med å eliminere de negative sidene ved dem. Det finnes mye stoff på nettet om tema. Her er en link jeg kan anbefale.

Enten det er familie, venner, foreningsliv eller arbeid så er det snakk om mellommenneskelig forhold og de fire rytterne ligger på lur, og rytter nummer 2 vil vi iallfall ikke ha noe med å gjøre!