NITO og andre tilbyr kurs innen hersketeknikker. Det er lett å la seg dupere og å bli manipulert hvis man ikke gjenkjenner bruken av hersketeknikker.
Hersketeknikker er ganske normalt og menneskelig, men ikke spesielt pent og man bør være på vakt.
Man kan også hjelpe andre som blir utsatt for hersketeknikker ved å kjenne til dem.
NITO har lagt ut noen fine eksempler på video der man kan øve på gjenkjennelse av hersketeknikker.
Et godt råd er å ikke gå til å frontalangrep med en gang hvis man merker at hersketeknikker blir brukt. Avsenderen er ikke alltid like klar over det selv og en diskret parering samt å unngå å bli sint er nok å anbefale i de fleste tilfeller.
TU skriver her om syv ulike hersketeknikker og man finner mye på tema ved å gjøre noen nettsøk.
Håkan Hellstrøm har kommet med et nytt album "Du gamla du fria" der en av låtene er en miks med intervjuer med havnearbeider på Gøteborg havn med fengende musikk i bakgrunnen. Dette er gjort med omsorg og omtanke og løfter musikkvideoen til et rørende dokument om en svunnen tid.
I kystbyer før i tiden var å jobbe på havn eller verftet ofte det eneste alternativet til det å reise til sjøs. Arbeidet var tungt. Sikkerhet og verneutstyr var mangelvare og alvorlige skader og dødfall forekom. I ettertid har mange gått bort for tidlig på grunn av senskader fra f.eks asbest, kjemikalier og sveiserøyk. Men humøret, samhold og kameratskap sto sterkt.
I et Formel-1 løp så må bilene innom pit-stop for vask av frontrute, skifte dekk, eventuelle reparasjoner og for å fylle drivstoff. Denne videoen viser evolusjonen fra 1950 til i dag. Når sant skal sies så fylles det ikke drivstoff i filmsnutten med den nye pit-stop så helt fair er ikke sammenligningen. Når det gjelder HMS har det også skjedd en rekke forbedringer som f.eks bruk av hjelm og flammehemmende klær.
Her settes alt inn på å få bilen ut av pit- stop så raskt som mulig både før og nå, I denne prosessen gjelder det å fjerne alle flaskehalser som kan forsinke selve hovedoppgaven som i dette tilfellet er å få best mulig plassering i løpet. Det er mye som har blitt forbedret på femti år igjennom kontinuerlig forbedring av prosessen. Det er også innlysende at disse forbedringene må til for å henge med i konkurransen.
Fjerning av flaskehalser kan være å sette inn nok ressurser på kritiske steder på et gitt tidspunkt. Det svakeste punktet bestemmer totaltiden til prosessen. Innen moderne produksjon er det å jage flaskehalser viktig. Det betyr ikke nødvendigvis alltid å ansette masse flere folk og å kjøpe/duplisere mer produksjonsutstyr, men å utnytte det man har av ressurser på en smart måte når behov er kritiske (kritiske linjer i prosessen). En ting som er sikkert er at når man har fjernet en flaskehals så vil det alltid oppstå en ny flaskehals et annet sted i prosessen som man kan jobbe med.
Teoriene rundt flaskehalstenkning kalles ToC (Theory of Constraints. Det er skrevet mye rundt dette tema og selve bibelen innen ToC heter The Goal (1984) . The Goal er skrevet som en novelle av Eli Goldratt. Den handler om en fabrikksjef - Alex Rogo som har fått kniven på strupen av eierne, hvis han ikke får bedriften lønnsom og pålitelig som leverandør innen 3 måneder så blir den nedlagt.
Da jeg begynte i jobben som Senior Manager i Infineon Sensonor - året var 2006, fikk jeg denne boken av min sjef og med streng beskjed om å lese den. Her er omslaget til boken. Jeg så gjorde. I 2012 ble jeg kjent med en arbeidskollega som hadde lest en mengder av bøker om ToC, det var gøy og lærerikt for meg å diskutere med en som hadde skikkelig greie på ToC.
Man kan definere flaskehalser også som en form for sløsing. For en fabrikk i dagens globale tøffe konkurranse mot lavkostland høres det fantastisk å kunne øke produktiviteten 4 - 8 ganger?
De som tilbyr tjenester innen TLS hevder at slike gevinster er mulig med en viss innsats og kompetansehevning. Hva er TLS? I en videreutviklet versjon av ToC kopler man ToC (T) sammen med Lean (L) og Six Sigma (S) og skaper synergier mellom disse metodikkene og kaller det TLS. Lederforum i NITO Vestfold har arrangert kurs innen TLS med foredragsholder som har gått i skole hos forfatteren Eli Goldratt.
Jeg tror at mange i arbeidslivet har litt å lære av motorsport og idrett når det gjelder forbedringsarbeid. Uten godt støtteapparat, ny teknologi og forbedringsarbeid så taper man i konkurransen.
Jeg kommer tilbake med noen grunnelementer for å lykkes innenfor ToC i senere blogger.
Innenfor faget kvalitet og også innen HMS så snakkes det mye om kontinuerlig forbedring ofte forkortet som CI (Continious Improvement) eller CIP (Continious Improvement Process). Det japanske ordet Kaizen som betyr "god endring" blir også benyttet av enkelte. Man skaper en kultur for å gjøre gode endringer - kontinuerlig og det kan være små forbedringer. Over tid blir det mange gode endringer og prosessene går lettere - kvaliteten øker. Jobber man ikke med CI får man i realiteten en dårligere og dårligere kvalitet og det var det man så i f.eks amerikansk og engelsk bilindustri mens japansk bilindustri dro i fra.
Når japanerne etterhvert på sytti- og åttitallet begynte å levere produkter som lå langt foran vesten på kvalitet reiste et team med amerikanere over til Japan for å finne ut hvordan det var mulig å lage så feilfrie produkter.
Kontinuerlig forbedring "Kaizen" viste seg å være et av de viktige grunnelementene for suksessen til japansk kvalitet. Det var flere elementer også men de kommer jeg tilbake til i senere blogginnlegg.
Stor var forundringen da CI metodikken viste seg å stamme opprinnelig fra amerikanske lærebøker av Edwards D. Demning. Dette var lærebøker i kvalitet som ble benyttet når man bygget opp industrien til Japan etter andre verdenskrig (under Marshall hjelpen). Edwards har fått stor kreditt for å ha bidratt til den japanske økonomiske suksessen i etterkrigstiden og regnes nok av de fleste som kvalitetsfagets far.
Edward D. Demning (wikipedia)
Hvis en virksomhet ikke stadig tenker nytt og forbedrer arbeidsprosesser så vil man i realiteten gradvis bli dårligere og dårligere og dette fører til mer og mer sløsing av ressurser.
Det er viktig å ta en fot i bakken av og til for å se om man jobber på en smart og effektiv måte. Hvis man ikke skaper en kultur for kontinuerlig forbedring ender man fort opp som på bildet under.