Sider

tirsdag 25. oktober 2016

Halloween på Tivoli og monstergresskar

I helga deltok jeg på Høstkonferansen til NITO på DFDS Seaways. Det er et tett program med mange foredrag og møter, men på formiddagen på Lørdag var det fire timer fri til å gå i land i København.
Min tidligere kollega Henning Halvorsen hadde allerede bestemt at vi skulle til Tivoli for å kjøpe Flæskestegs Sandwich - eller som Henning kaller det Ribbehamburger. Dette er et godt stykke med skinke samt en god bit meget sprøstekt svor, salat, surkål og dressing. Dette smaker utrolig herlig, særlig på en litt kjølig høstdag.  Se oppskriften på Louises Matblogg.

Bildet er linket fra http://www.louisesmadblog.dk/


Mens de fleste andre fornøyelsesparker i Norden har pakket sammen i oktober så er det full aktivitet i Tivoli. I oktober og en uke ut i november så er det pyntet til Halloween. Dansk Mesterskap i Gresskar har blitt avholdt og i år og førstepremien ligger på ca 350 kg. Den danske rekorden (notert i 2011) er på 451,4 kg. Det er vissnok ikke genemodifiserte gresskar som man kunne tro, men litt av teknikken går på å pakke gresskaret inn i en eddersdundyne sammen med store mengder kumøkk (ref. hjemmesiden til Tivoli.)


Tradisjonen med å hule ut grønnsaker på Halloween kommer fra Irland, opprinnelig fra keltiske høsttakkefesten Samhein. Det er irene som har satt preg på den amerikanske versjonen av Halloween. 

Tivoli er  pyntet flott med gresskar i ulike høstfarger (20 tusen gresskar tilsammen!)


Henning og jeg lot oss ikke skremme og satte oss ned med en av de lokale :) 

Jeg kan anbefale Chai Latte te. Koppene hadde Haloween motiv og de fikk vi beholde. Boder solgte all slags typer varme drikker, til og med Bailys og kaffe kunne man kjøpe!


Det er en rekke aktiviter og show og for de som er interessert kan lese mer om dette her. Takk til Gyri for bildene.





mandag 17. oktober 2016

Når batteriene koker over

I podcast til TU episode 39 så snakker man om problemene med overoppheting og brann i litiumbatterier, og problemene med Samsung Galaxy Note 7. Årsaken til feilen i samsungbatteriene er ennå ikke konkludert.

Det blir i podcasten nevnt 2 kjente feilmoder fra teknologien rundt litiumbatteri. Lokal overoppheting av elektrolytten som lager en membranskade i en celle som fører til kortslutning av anode til katode. Elektrolytten i disse batteriene er av polymer.

En annen kjent feilmode er groe fra anode til katode. Dette kalles "dendritt". Groen kan gå som en spiss dolk igjennom polymerlaget og lage kortslutning.

En veldig høy energitettthet fører til kjedereaksjoner hvis en celle kortsluttes. Samsung er ikke de eneste som har laget elektronikk med uheldige produktserier av litiumbatterier, som må kalles tilbake. Podcastene fra TU kan høres her. Lydkvaliteten er nå vesentlig forbedret i TU podcaster enn de var i starten.






fredag 14. oktober 2016

Forever Young

Endelig fikk han den.... Nobels Literaturpris gikk til Bob Dylan. Dylan har vært nominert mange ganger men tilslutt skjedde det. Dylan tildeles litteraturprisen for å ha skapt nye poetiske uttrykk innenfor den amerikanske sangtradisjon. Dylan er produktiv, over 520 sanger er han kreditert for. Han har skrevet flere bøker, diktsamlinger, vært med i og laget filmer, og han er også kunstmaler. Personlig synes jeg tekstene, men også melodiene til Dylan kan være magiske, og det er musikk jeg stadig søker tilbake til.
Dylans tekster hadde stor påvirkning i de politiske strømningene som oppsto på 60 - 70 tallet. Dylan selv har aldri likt å bli "eid" eller "tatt til inntekt" av noen, og han skifter stadig stil og fornyer seg. Men sangene og tekstene de står der som monumenter etter ham.

Gratulerer med prisen Bob! Denne versjonen av sangen er opptak fra musikkfilmen The Last Waltz.


onsdag 12. oktober 2016

Forrige århundrets norske ingeniørbragd


Troll A plattformen ble av TU lesere kåret til århudrets ingeniørbragd 1900 til 2000. Troll har en høyde på 472 meter, høyere enn Empire State Building, og er verdens høyeste transportable byggverk. 

Troll A ble plassert på feltet 17. mai 1995 og det tok 6 dager å slepe den ut, en operasjon og byggverk som trollbant en hel verden. I dag leverer den gass til Europa og levetiden for feltet er utvidet fra 2045 til 2063 takket være nye kompressorer som nylig ble montert på plattformen. Folk fra hele verden ser med beundring på dette byggverket, men det er kanskje ikke like godt kjent på hjemmebane utenom offshore bransjen. Det var unik norsk industriell kompetanse som gjorde dette mulig.

Ennå sendes filmen om flytteoperasjonen av Troll A på Discovery Channel nattestid. Byggverket er av betong, og det var industrielle erfaringer fra bygging av demninger til kraftverk som ble videreutviklet til offshore. Plattformen var opprinnelig bygget for å holde 70 år. Det tar 9 minutter å ta heisen til bunnen av en legg. Fotavtrykket tilsvarer arealet til 3 fotballbaner. 


Video from Discovery Channel - 1997





National Geographic med Richard Hammond fra Top Gear






onsdag 5. oktober 2016

Konkurranse i en globalisert verden

Paul Chaffey har skrevet et spennende innlegg om Globalisering, med utgangspunkt i en artikkel i the Economist.
Det går på hvor farlig det er å tukle med globaliseringen og å sette opp hindringer som senterpartiet, høyre- og venstrepopulister har fremmet i den senere tid.



"Rusty building" by Geir Bakken


Mye interessant, men striden for Norge handler også om å konkurrere med andre høykostland. Vi må ikke være naive. Her er det snakk om å se veldig nøye på "beste praksis" for rammebetingelser i de landene man konkurrerer med. Her kan det kanskje være snakk om noen skarve "hundredeler" for vinn eller forsvinn. Man er veldig fokusert på lønn men det er mye annet som er kostnadsdrivende og gjør ting vanskelig. En annen faktor er om alle andre land driver rent spill i konkurransesammenheng, og får dette noen konsekvenser for disse landene? Men det kan vi ta en annen gang. Slik jeg ser det så er det mange muligheter innenfor regelverket i det globale spillet uten å være proteksjonistisk. Det handler bare om å være smart og å spille godt og på alle strenger innenfor regelverkene. For oppstart kan incentiver, smarte lån, smarte avskrivninger, stønadsordninger være marginalt bedre og enda smartere utformet enn i Norge. Det gjelder å henge med i timen også for mer etablert industri. Det hjelper ikke å utdanne tusenvis av flere mennesker hvis f.eks ikke utstyr og kapitaltilgang er på stell for å kunne lykkes og å bli konkurransedyktig i "world class". Det er viktig at norske bedrifter har den beste instrumentering og utstyr som skal til for å konkurrere. Alle detaljer er viktig å "benchmarke". Det gjelder med åpent sinn å fintune alle regelverk politisk til å matche konkurrentlandene til minst like godt eller enda bedre ordninger for bedriftene ellers så taper man internasjonalt. Gjennomgangsmelodien er ofte den enkle løsningen at det lønner seg ikke å produsere i Norge, men neppe riktig i alle tilfeller. F.eks kurzarbeit med lønnskompensasjon har ikke blitt innført i Norge, mens det er en suksess i f.eks Tyskland og "alle" store bedrifter der bruker dette aktivt. (Tyskland har også permiteringsordninger som i Norge men for industri skal kurzarbeit være mye bedre løsning for å holde bedriften inntak i nedgangstider). Jeg har ennå ikke sett argumenter som holder vann for å ikke innføre dette også her. Det skremmer meg at man ignorer slike forslag i Norge. I idrett er vi flinke til å tilpasse oss konkurranse men vi kunne kanskje blitt flinkere i industrien. Dette må inn som virkemidler uansett under "demand management" som det skrives om i artikkelen. Her er det iallefall veldig hyggelig at Norge endelig skal få sitt eget Toppindustrisenter.

tirsdag 4. oktober 2016

Høsten, tid for kompetanseheving

Et ordtak lyder, "Hvor mer jeg lærer, hvor dummere blir jeg".

Jeg vet ikke om dette ordtaket egentlig er en spøk, men noen ganger føles det sånn når nye kunnskapsområder åpner seg og man blir minnet på hvor mye man egentlig ikke vet. Ukjent inkompetanse er noe som kan åpenbare seg på et foredrag eller kurs etter en kortvarig glede i å lære noe nytt.

"Sunset in Vestfold" foto av Geir Bakken 

Nå som det er høst og vinteren nærmer seg med stormskritt, så arrangeres det en rekke spennende foredrag og kurs på kveldene. Noen er opptatt av å skaffe seg utdannelse i stor stil om kvelden, men for de mer bedaglige kan en kveld ny og ne være mer interessant og nyttig. NITO Vestfold (på linken kan andre fylker søkes opp også) arrangerer kurs i  presentasjonsteknikk og kurs i kroppspråk og hersketeknikker på kveldstid på Høyskolen i Vestfold i oktober, disse er helt gratis for medlemmer. Ellers så tilbyr innovasjonsklyngene (NCE) ofte foredrag for interesserte. I Vestfold har vi f.eks et NCE for nano og mikroelektronikk som stadig har arrangementer både dagtid og kveldstid der interesserte kan få mulighet til å delta. Teknologidager i forbindelse med høyskoler er også noe som arrangeres mange steder.

Mange organisasjoner og foreninger har kurs og foredrag og selv om man ikke er medlem er det ofte ikke noe problem å melde seg på. Noen ganger gratis og ofte til en rimelig penge. Innenfor bransjeorganisasjoner arrangeres det også kurs som kan være rimelige men de går oftest på dagtid.

Det er ikke bare kompetanse man kan få med seg ved å delta på foredrag og kurs, men bygging av nettverk. Kontakter er fint å ha og å diskutere med folk utvider horisonten. Legger du til de nye kontaktene på sosiale media som Facebook og Linkedin så husker du lettere personene igjen ved neste anledning. Kanskje treffer du noen av de du har som venner på sosiale media!

Det kan være greit å komme seg ut av sofaen en gang i blant og få nye impulser. Kjøttkakene kan du varme opp og spise en annen dag! Hold deg faglig oppdatert, hjernen trenger også føde.