Viser innlegg med etiketten teknologi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten teknologi. Vis alle innlegg
fredag 29. desember 2017
Julespesial fra 2017, Valebrokk & Co
Valebrokk & Co på E24 har lagt ut en podcast som oppsummerer hva som har skjedd i 2017 innen økonomi og politikk. Hør podcasten her
tirsdag 1. august 2017
Thorium
Verden trenger kjernekraft for å erstatte alt det fossile brenselet, tror Odd Richard Valmot i TU. Dagens kraftverk er svært mye sikrere enn de første versjonene, og nå begynner det å nærme seg et godt alternativ til uran som brensel: Thorium.
Det er langt mer bærekraftig, sikrere og lettere tilgjengelig. TU har besøk av Øystein Asphjell i Thor Energy, som utvikler thorium-basert teknologi til bruk i kjernekraftverk verden over. Øystein forteller hvor langt teknologien har kommet, hva som er utfordringene og hva som gjenstår før thorium er hovedbrensel i verdens kjernekraftverk.
Det er langt mer bærekraftig, sikrere og lettere tilgjengelig. TU har besøk av Øystein Asphjell i Thor Energy, som utvikler thorium-basert teknologi til bruk i kjernekraftverk verden over. Øystein forteller hvor langt teknologien har kommet, hva som er utfordringene og hva som gjenstår før thorium er hovedbrensel i verdens kjernekraftverk.
torsdag 22. desember 2016
Odd Richards julegavetips, siste innspurt!
Noen som har problemer med å finne på noe å gi til jul? Lytt!
Her er det er bare harde pakker som gjelder. Hvis det er snakk om myke pakker så tenker Odd Richard på software!
mandag 12. desember 2016
Norge må satse på industri, utflagging lager kritiske hull i det industrielle økosystem
Industrien som ikke er oljerelatert stuper og det er ikke avhengig av hvem som sitter ved makten. Trenden er klar og lar seg ikke løse hvis man ikke innser problemene og samarbeider. Denne kurven er ikke på dagsorden politisk men den burde være det. Stadig utflagging gjør at stupet blir brattere.
Problemene Norge har med innskrumping av industrien (den som ikke er oljebasert) og som etterhvert gir økt ledighet må løses tverrpolitisk og optimalt i samarbeid med industrien, arbeidslivsforeninger, fagforeninger og bransjeorganisasjoner. Bra med inkubatorsatsing men personlig tror jeg man må også satse mye mer på bedrifter som har nådd en viss størrelse, drahjelp for å bli større, hindre at bedrifter blir solgt til utlandet og demme opp for at gode ideer blir solgt ut av landet før de hele tatt blir kommersialisert. Begrave de politiske stridsøksene, få problemene på dagsorden og berge skuta!
I macrorapporten Q4 fra Elisabeth Holvik fra Sparebank1 gruppen sier hun at eneste medisinen er en dreining for å gjøre arbeidende kapital lønsom å investere i, fremme industrivekst, hjørnesteinsbedrifter som vi ser på vestlandet og i tyskland (arven fra Hansatiden). Hjelper lite med inkubatorsatsing når bedriftene blir kjøpt opp fra Kina, USA og Tyskland før de når 10 ansatte. Langsiktig / tålmodig investorkapital må til. Finans og arbeid må gå mer hånd i hånd. Kommersialisering av "made in norway" produkter må støttes og premieres. Norge står ved et veiskille, skal vi legge alle eggene i oljekurven?
Når jeg jobbet for et tysk firma så jeg hvor bra myndighetene der pleiet om industrien sin (i Tyskland) for å gjøre den ledende i verden. Problemene er ikke kommet høyt nok på dagsorden her hjemme og når man f.eks snakker om kurtzarbeit (som Tyskland bruker aktivt hele tiden) her i Norge så er det til døve ører, ingen i "eliten" bryr seg. Uten god satsing og drahjelp fra samfunnet så blir det blir som å vinne VM på ski med gamle treski og ryggsekk, men det er samarbeid og et godt økosystem som må til.
Det som skjer politisk ute i verden rundt globalisering kontra nasjonalisering er at opprørsbevegelser drevet fram av dem som har havnet i fattigdom fra middelklassen støttet av unge som ikke får arbeid er i gang. Dette skjer politisk fra begge sider fra dem som har tapt på globalisering og automatisering og ikke har tjent på oppsvinget i finansverdenen.
I USA er det ca 10% (totalt 30%) som har ramlet ned i fattigdom de senere år, samtidig har overklassen økt 10% (totalt 30%). Men de i mellom er bekymret og utsatt (40%). Dette gir fenomenet "the forgotten men". I Norge skjer tilsvarende men i noe mindre skala, men det skjer. Man kan neppe kalle seg for middelklasse særlig lenge hvis man havner på sosialen og står årevis uten arbeid. Enn så lenge er problemene i Norge sukret med oljepenger i blant annet vegbygging og bygg og anlegg, men de grunnleggende problemer med utflagging er her også.
Globalisering og automatisering fjerner arbeidsplasser og er med å trigge bekymringer og problemer for de som taper mens de rike blir rikere.
Det er ikke nok med bare "god venstrepolitikk" med høyere skatter og avgifter, det knekker bare de med dårligere råd ytterligere, samtidig er ikke ren høyrepolitikk løsningen heller. Man må ha mer arbeidsplasser i industri utenom olje. Det må store grep til. Det må en stor satsing til og den må gjerne være grønn og i samarbeid for å bygge opp landets industri igjen!
onsdag 16. november 2016
Skriv ut et slott
Denne artige videoen var det noen som delte med meg på linkedin. At man kan printe ut mekaniske deler i plast er etterhvert blitt godt kjent, men denne videoen viser at det er mulig å printe betong. Dette vil kunne gjøre husbygging billigere. Ser vi her en forsmak på fremtidens husbygging?
All robotisering og den raske utviklingen gjør mange bekymret. Blir vi overflødige som mennesker? Teknisk sett i TU diskuterer dette tema i episode 40.
tirsdag 8. november 2016
Think Different - Steve Jobs
Det er ikke så ofte at en reklamevideo har gitt meg gåsehud. Reklamevideoen ble laget rett etter at Steve Jobs kom tilbake til Apple i 1997. I originalvideoen er det Richard Dreyfuss som leser, men det finnes en uoffisiell / alternativ versjon der Steve selv snakker.
I selvbiografien om Steve Jobs er historien hvordan kampanjen ble til beskrevet. Det var mens jeg leste selvbiografien at jeg fant videoen på nettet. I 1997 når Steve kom tilbake hadde Apple ingen nye produkter å komme med, og tilliten i markedet var laber, Steve var bekymret for tilstanden til selskapet, og han ønsket å få til en ny giv for Apple.
Ett år etter denne kampanjen hadde aksjekursen til Apple tredoblet seg. På forbes kan man lese enda mer om historien rundt tilblivelsen av teksten. Teksten var hovedsaklig skrevet av Rob Siltanen og det var relative små justeringer som skulle til før Steve tilslutt ble fornøyd. Steve var skeptisk i begynnelsen og kalte det hele "adverticing agency shit", men han snudde etterhvert.
I ettertid regnes kampanjen som legendarisk og ikonisk for Apple og man kan se den på Youtube i begge versjoner. Her er videoen med Steve som forteller.
Her er teksten;
“Here's to the crazy ones. The misfits. The rebels. The troublemakers.
The round pegs in the square holes. The ones who see things differently.
They're not fond of rules. And they have no respect for the status quo.
You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them. About the only thing you can't do is ignore them. Because they change things.
They push the human race forward.
And while some may see them as the crazy ones, we see genius.
Because the people who are crazy enough to think they can change the world, are the ones who do.”
De som er med i videoen er Albert Einstein, Bob Dylan, Martin Luther King, Jr., Richard Branson, John Lennon (with Yoko Ono), Buckminster Fuller, Thomas Edison, Muhammad Ali, Ted Turner, Maria Callas, Mohandas Gandhi, Amelia Earhart, Alfred Hitchcock, Martha Graham, Jim Henson (with Kermit the Frog), Frank Lloyd Wright and Pablo Picasso. Helt til slutt ser man en ung jente som åpner øynene og ønsker seg noe.
I selvbiografien om Steve Jobs er historien hvordan kampanjen ble til beskrevet. Det var mens jeg leste selvbiografien at jeg fant videoen på nettet. I 1997 når Steve kom tilbake hadde Apple ingen nye produkter å komme med, og tilliten i markedet var laber, Steve var bekymret for tilstanden til selskapet, og han ønsket å få til en ny giv for Apple.
Ett år etter denne kampanjen hadde aksjekursen til Apple tredoblet seg. På forbes kan man lese enda mer om historien rundt tilblivelsen av teksten. Teksten var hovedsaklig skrevet av Rob Siltanen og det var relative små justeringer som skulle til før Steve tilslutt ble fornøyd. Steve var skeptisk i begynnelsen og kalte det hele "adverticing agency shit", men han snudde etterhvert.
I ettertid regnes kampanjen som legendarisk og ikonisk for Apple og man kan se den på Youtube i begge versjoner. Her er videoen med Steve som forteller.
Her er teksten;
“Here's to the crazy ones. The misfits. The rebels. The troublemakers.
The round pegs in the square holes. The ones who see things differently.
They're not fond of rules. And they have no respect for the status quo.
You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them. About the only thing you can't do is ignore them. Because they change things.
They push the human race forward.
And while some may see them as the crazy ones, we see genius.
Because the people who are crazy enough to think they can change the world, are the ones who do.”
De som er med i videoen er Albert Einstein, Bob Dylan, Martin Luther King, Jr., Richard Branson, John Lennon (with Yoko Ono), Buckminster Fuller, Thomas Edison, Muhammad Ali, Ted Turner, Maria Callas, Mohandas Gandhi, Amelia Earhart, Alfred Hitchcock, Martha Graham, Jim Henson (with Kermit the Frog), Frank Lloyd Wright and Pablo Picasso. Helt til slutt ser man en ung jente som åpner øynene og ønsker seg noe.
mandag 17. oktober 2016
Når batteriene koker over
I podcast til TU episode 39 så snakker man om problemene med overoppheting og brann i litiumbatterier, og problemene med Samsung Galaxy Note 7. Årsaken til feilen i samsungbatteriene er ennå ikke konkludert.
Det blir i podcasten nevnt 2 kjente feilmoder fra teknologien rundt litiumbatteri. Lokal overoppheting av elektrolytten som lager en membranskade i en celle som fører til kortslutning av anode til katode. Elektrolytten i disse batteriene er av polymer.
En annen kjent feilmode er groe fra anode til katode. Dette kalles "dendritt". Groen kan gå som en spiss dolk igjennom polymerlaget og lage kortslutning.
En veldig høy energitettthet fører til kjedereaksjoner hvis en celle kortsluttes. Samsung er ikke de eneste som har laget elektronikk med uheldige produktserier av litiumbatterier, som må kalles tilbake. Podcastene fra TU kan høres her. Lydkvaliteten er nå vesentlig forbedret i TU podcaster enn de var i starten.
Det blir i podcasten nevnt 2 kjente feilmoder fra teknologien rundt litiumbatteri. Lokal overoppheting av elektrolytten som lager en membranskade i en celle som fører til kortslutning av anode til katode. Elektrolytten i disse batteriene er av polymer.
En annen kjent feilmode er groe fra anode til katode. Dette kalles "dendritt". Groen kan gå som en spiss dolk igjennom polymerlaget og lage kortslutning.
En veldig høy energitettthet fører til kjedereaksjoner hvis en celle kortsluttes. Samsung er ikke de eneste som har laget elektronikk med uheldige produktserier av litiumbatterier, som må kalles tilbake. Podcastene fra TU kan høres her. Lydkvaliteten er nå vesentlig forbedret i TU podcaster enn de var i starten.
onsdag 5. oktober 2016
Konkurranse i en globalisert verden
Paul Chaffey har skrevet et spennende innlegg om Globalisering, med utgangspunkt i en artikkel i the Economist.
Det går på hvor farlig det er å tukle med globaliseringen og å sette opp hindringer som senterpartiet, høyre- og venstrepopulister har fremmet i den senere tid.
Mye interessant, men striden for Norge handler også om å konkurrere med andre høykostland. Vi må ikke være naive. Her er det snakk om å se veldig nøye på "beste praksis" for rammebetingelser i de landene man konkurrerer med. Her kan det kanskje være snakk om noen skarve "hundredeler" for vinn eller forsvinn. Man er veldig fokusert på lønn men det er mye annet som er kostnadsdrivende og gjør ting vanskelig. En annen faktor er om alle andre land driver rent spill i konkurransesammenheng, og får dette noen konsekvenser for disse landene? Men det kan vi ta en annen gang. Slik jeg ser det så er det mange muligheter innenfor regelverket i det globale spillet uten å være proteksjonistisk. Det handler bare om å være smart og å spille godt og på alle strenger innenfor regelverkene. For oppstart kan incentiver, smarte lån, smarte avskrivninger, stønadsordninger være marginalt bedre og enda smartere utformet enn i Norge. Det gjelder å henge med i timen også for mer etablert industri. Det hjelper ikke å utdanne tusenvis av flere mennesker hvis f.eks ikke utstyr og kapitaltilgang er på stell for å kunne lykkes og å bli konkurransedyktig i "world class". Det er viktig at norske bedrifter har den beste instrumentering og utstyr som skal til for å konkurrere. Alle detaljer er viktig å "benchmarke". Det gjelder med åpent sinn å fintune alle regelverk politisk til å matche konkurrentlandene til minst like godt eller enda bedre ordninger for bedriftene ellers så taper man internasjonalt. Gjennomgangsmelodien er ofte den enkle løsningen at det lønner seg ikke å produsere i Norge, men neppe riktig i alle tilfeller. F.eks kurzarbeit med lønnskompensasjon har ikke blitt innført i Norge, mens det er en suksess i f.eks Tyskland og "alle" store bedrifter der bruker dette aktivt. (Tyskland har også permiteringsordninger som i Norge men for industri skal kurzarbeit være mye bedre løsning for å holde bedriften inntak i nedgangstider). Jeg har ennå ikke sett argumenter som holder vann for å ikke innføre dette også her. Det skremmer meg at man ignorer slike forslag i Norge. I idrett er vi flinke til å tilpasse oss konkurranse men vi kunne kanskje blitt flinkere i industrien. Dette må inn som virkemidler uansett under "demand management" som det skrives om i artikkelen. Her er det iallefall veldig hyggelig at Norge endelig skal få sitt eget Toppindustrisenter.
Det går på hvor farlig det er å tukle med globaliseringen og å sette opp hindringer som senterpartiet, høyre- og venstrepopulister har fremmet i den senere tid.
"Rusty building" by Geir Bakken
Mye interessant, men striden for Norge handler også om å konkurrere med andre høykostland. Vi må ikke være naive. Her er det snakk om å se veldig nøye på "beste praksis" for rammebetingelser i de landene man konkurrerer med. Her kan det kanskje være snakk om noen skarve "hundredeler" for vinn eller forsvinn. Man er veldig fokusert på lønn men det er mye annet som er kostnadsdrivende og gjør ting vanskelig. En annen faktor er om alle andre land driver rent spill i konkurransesammenheng, og får dette noen konsekvenser for disse landene? Men det kan vi ta en annen gang. Slik jeg ser det så er det mange muligheter innenfor regelverket i det globale spillet uten å være proteksjonistisk. Det handler bare om å være smart og å spille godt og på alle strenger innenfor regelverkene. For oppstart kan incentiver, smarte lån, smarte avskrivninger, stønadsordninger være marginalt bedre og enda smartere utformet enn i Norge. Det gjelder å henge med i timen også for mer etablert industri. Det hjelper ikke å utdanne tusenvis av flere mennesker hvis f.eks ikke utstyr og kapitaltilgang er på stell for å kunne lykkes og å bli konkurransedyktig i "world class". Det er viktig at norske bedrifter har den beste instrumentering og utstyr som skal til for å konkurrere. Alle detaljer er viktig å "benchmarke". Det gjelder med åpent sinn å fintune alle regelverk politisk til å matche konkurrentlandene til minst like godt eller enda bedre ordninger for bedriftene ellers så taper man internasjonalt. Gjennomgangsmelodien er ofte den enkle løsningen at det lønner seg ikke å produsere i Norge, men neppe riktig i alle tilfeller. F.eks kurzarbeit med lønnskompensasjon har ikke blitt innført i Norge, mens det er en suksess i f.eks Tyskland og "alle" store bedrifter der bruker dette aktivt. (Tyskland har også permiteringsordninger som i Norge men for industri skal kurzarbeit være mye bedre løsning for å holde bedriften inntak i nedgangstider). Jeg har ennå ikke sett argumenter som holder vann for å ikke innføre dette også her. Det skremmer meg at man ignorer slike forslag i Norge. I idrett er vi flinke til å tilpasse oss konkurranse men vi kunne kanskje blitt flinkere i industrien. Dette må inn som virkemidler uansett under "demand management" som det skrives om i artikkelen. Her er det iallefall veldig hyggelig at Norge endelig skal få sitt eget Toppindustrisenter.
mandag 26. september 2016
Dette skal Norge leve av - kronikk i Aftenposten
I en spennende kronikk i Aftenposten skriver Anita Krohn Traaseth (administrerende direktør i Innovasjon Norge) og Silvia Seres (President i Polyteknisk forening) om hva de mener Norge har best forutsetninger å leve av i fremtiden.
I kronikken peker man ut satsingsområder for å demme opp for 850 milliarder kroner i tapte eksportinntekter fra olje og gass. Her er gode tips på hva vi skal leve av etter at oljen tar slutt.
Dette ser bra ut bare vi har finansielle muskler og vilje til å beholde denne nye industrien i Norge, særlig etter at produktene er ferdigutviklet og skal ut på markedet. Ellers så må jeg si at det er spennende å se at Vestfold er med på kartet.
Det pekes på 10 forslag for å komme dit, hvor jeg spesielt bet meg merke i at man må skape større og sterkere incentiver og at man må være seg bevisst og stolt av norsk organisasjonskultur. Klikk på faksmilen og hele artikkelen kommer opp.
Faksmile Aftenposten 18.09 2016
De seks områdene er (teksten i kursiv er sakset fra kronikken i Aftenposten):
- Mikro og nanoelektronikk, samt nanoteknologi omfatter blant annet roboter, sensorer, tastaturer, batterier og «tingenes internett». Vi har de fremste miljøer på dette i mikro- og nanoteknologi-klyngen i Horten, instrumentation-klyngen i Trondheim, Senter for innovativ ultralyd i Trondheim og ledende bedrifter som Sensonor, Trillobyte, Teltek og Norcontrol.
- Industriell bioteknologi endrer biologisk materiale ved hjelp av levende organismer eller bioteknologiske metoder. Det kan være Jotuns antisoppmiddel i malingsproduksjon, Follums biodrivstoff, Eramets utnyttelse av avgasser fra metallurgisk industri eller stoffer til laksefor.
- Avanserte materialer som metaller, polymerer, fiberkompositter og gummi brukes i marine konstruksjoner, mekanikk, offshoreteknologi, plast og kompositter. Eyde-klyngen (silisium), Raufoss (aluminium, plast, kompositt og multimaterialer), iKuben (polymermaterialer, plast mot havrommet) og flere bedrifter som Hydro Karmøy og Dophitech bidrar til utviklingen og anvendelsen av slike avanserte materialer.
- Fotonikk er forskning og anvendelse av lys dets mange former og brukes i alt fra strekkodeskannere og DVD-lesere til lasere for synskorreksjon.
- Vi har mange gode miljøer på NTNU, UNIK og Kjeller. Et eksempel på en norsk bedrift innenfor dette området er IDEX ASA, som arbeider med skjermberøringssensorer for mobiltelefon, kredittkort mm.
- Avanserte produksjon/fabrikk-teknologier handler om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til nye industrielle produksjonsprosesser, slik som 3D-printing, automatisering og roboter med mer. Her har vi igjen sterke klynger som Raufoss, iKuben og NODE (mekatronikk). Eksempler på verdensledende bedrifter er GKN Aerospace og Kongsberg Automotive.
Dette ser bra ut bare vi har finansielle muskler og vilje til å beholde denne nye industrien i Norge, særlig etter at produktene er ferdigutviklet og skal ut på markedet. Ellers så må jeg si at det er spennende å se at Vestfold er med på kartet.
Det pekes på 10 forslag for å komme dit, hvor jeg spesielt bet meg merke i at man må skape større og sterkere incentiver og at man må være seg bevisst og stolt av norsk organisasjonskultur. Klikk på faksmilen og hele artikkelen kommer opp.
søndag 25. september 2016
NHO - Ut med seniorer og inn med nye arbeidstakere
Bildet av Geir Bakken - The old mill
Riktignok gjør NHO dette med en tilsynelatende generøs sluttpakke til de som går, men signalene det gir til medlemsbedriftene er ikke bra, det tror jeg de fleste som støtter den nordiske modellen (skandinaviske modellen) er enig om. Det skal ikke legges skjul på at bedrifter som har hatt flere tunge nedbemanningsprosesser og som har brukt ansinitetsprinsippet som førsteprioritet, kan få for stor overvekt av seniorer, men blir dette akseptert praksis så snakker vi om en gedigen sosial dumping i arbeidslivet.
Er det bare jeg som har merket meg at fordommene mot eldre arbeidstakere kan variere fra bransje til bransje? I enkelte bransjer har jeg registrert at alder er ingen "issue" mens i andre bransjer kan det virke som seniorer er ansett som "ett problem". All ære til bedrifter som har en god seniorpolitikk og tør å ansette eldre arbeidstakere. Det som bekymrer meg mest er at beslutninger kan bli tatt på basis av vedtatte "sannheter", fordommer og synsing og ikke basert på reelle fakta. Det er ulovlig diskriminering å fryse ut ansatte eller søkere basert på alder men det skjer uten at noen stilles til ansvar ved at man f.eks pakker dette inn i en større restruktureringsprosess. Ellers har bedriftene et ansvar i at ansatte oppdateres kompetansemessig, men argumentasjon om presset økonomi gjør nok at det som er "nice to have" ofte blir prioritert vekk.
En ting er loven, men på den annen side er seniorer flinke til å videreutvikle seg på egen hånd? Bygge opp nettverk, oppdatere seg på fag og å melde seg på (ofte gratis foredrag) hos leverandører eller i gjennom fag og bransjeorganisasjonene gjør seniorer det?
Noen er nok flinke, men dessverre ikke alle, her er det potensiale. Ta ett eksempel. Istedenfor å henge etter med argumenter at Facebook og Linkedin er "fali" som frykt for at "storebror ser deg" så henger enkelte ikke med i den enorme digitale revolusjonen som skjer. Man står igjen på perrongen og ser toget går.
Hollywood har tatt opp dette med hvor bra det er med et balansert arbeidsmiljø med hensyn til alder i komedien "The Intern". Den berører også fordommer og diskrimenering av eldre. Filmen ligger gratis ute på Netflix. Anbefales!
Trailer
Se også blogginnlegg, Dette skal Norge leve av.
lørdag 17. september 2016
Håppas det ska gå bra för de yngra också
Håkan Hellstrøm har kommet med et nytt album "Du gamla du fria" der en av låtene er en miks med intervjuer med havnearbeider på Gøteborg havn med fengende musikk i bakgrunnen. Dette er gjort med omsorg og omtanke og løfter musikkvideoen til et rørende dokument om en svunnen tid.
I kystbyer før i tiden var å jobbe på havn eller verftet ofte det eneste alternativet til det å reise til sjøs. Arbeidet var tungt. Sikkerhet og verneutstyr var mangelvare og alvorlige skader og dødfall forekom. I ettertid har mange gått bort for tidlig på grunn av senskader fra f.eks asbest, kjemikalier og sveiserøyk. Men humøret, samhold og kameratskap sto sterkt.
torsdag 15. september 2016
Toppindustrisenteret
Idretten har hatt ett toppidrettssenter helt siden åttitallet. Nå har industrien tatt lærdom av idretten og på Arendalsuka i august ble Toppindustrisenteret lansert. Det er Kongsberggruppen som har gått i bresjen for et slikt senter.
På sidene til Toppindustrisenteret leser jeg følgende:
Internett for Things, Big Data, automasjon av produksjonsprosesser, robotisering og digitalisering vil endre industriproduksjonen. Vi vil finne fram til mer effektive måter å produsere på, vi vil produsere mer avanserte sluttprodukter og mer komplekst sammensatte tjenester. Dette kan gi store muligheter for Norge som industrinasjon.
Norsk industri består av få store bedrifter og mange små og mellomstore, og alle er vi små i internasjonal målestokk. Hvis vi griper muligheten nå, kan flere av oss likevel bli store i det internasjonale markedet.
Vi kan gi hverandre et løft
Gjennom Toppindustrisentret vil store og små bedrifter, universiteter og forskningsinstitutt i Norge gå sammen om å:
- Gjøre teknologi og ulike test- og produksjonsfasiliteter som vi sitter på, tilgjengelig for hverandre og bidra til å etablere nye test- og produksjonsfasiliteter og utvikle ny kompetanse.
- Dele kompetanse og bidra til å utvikle ny.
- Lage en markedsplass og samhandlingsarena.
De som har lyst til å lese mer om Toppindustrisenteret kan følge denne linken.
Industridebatt
I forbindelse med Arendalsuka ble det holdt en interessant debatt om "hva skal vi lage nå" med tanke på alle de tusener av ingeniørene som går ledige etter "oljebremsen". Høyre og Arbeiderpartiet er representert i debatten og leder for Tekna. At Norge har sovet i timen på grunn av sikre oljeinntekter legges det ikke skjul på og det snakkes om en industrimelding som skal stake ut kursen videre. Klikk på bildet og dere kommer inn på siden. Det er den nederste videoen som inneholder debatten.
Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna ettersøker mer drastiske tiltak og viser til eventyret om Tesla der staten (USA) gikk inn og fundet prosjektet mens politikerne her hjemme virker å være mer opptatt av å spre tynt utover og å bedre generelle rammebetingelser.
mandag 12. september 2016
IT outsourcing
"Mølen" av Geir Bakken
IT er verdens mest globale bransje og outsourcing eller offshoring til lavkostland som f.eks India truer norske arbeidsplasser. At man kan jobbe over nettet muliggjør at den ansatte sitter i lavkostland og konkurrer på helt andre premisser enn en norsk ansatt. Jeg har prøvd å samle en del linker om temaet for de som er interesserte.
12. september kom nyhetene at Nortura vurderer å outsource IKT funksjonen sin til et Indisk selskap. Nortura som selv er opptatt av selvberging og å bevare norske arbeidsplasser i landbruket vurderer outsourcing som et rent kostnadsreduserende tiltak. Dette er et klassisk eksempel på at liv og lære ikke alltid stemmer overens. Hvor mye som det er planlagt at man skal spare i Nortura vet jeg ikke, men det finnes eksempler på at outsourcing ikke har gått bra. Tomra er et eksempel som snudde og backsourcet IT utviklingsoppgavene sine. I USA snakkes det nå også om en trend med backsourcing, så hvorfor gjenta de samme feilene som amerikanerne?
I april meldte NRK at man regner med at 30 milliarder forsvinner ut av landet i året på IT utviklingsoppgaver. Det er mange arbeidsplasser.
Trond Markussen leder i NITO utrykker stor bekymring for outsourcing av IT i helseforetakene, leder for EL og IT forbundet Jan Olav Andersen er også bekymret.
Lise Lyngnes leder for Tekna frykter at norske kompetansemiljøer raseres.
På den politiske arena har Arbeiderpartiet tatt til ordet for å flagge hjem IT arbeidsplasser med argumenter som personvern, sikkerhet og bevaring av arbeidsplasser.
Dette er ikke noen enkelt materie, og det finnes ikke noen enkle svar. Men alle har sin lille del av ansvar for framtiden til å bidra til beste for dette landet. Trepartssamarbeidet bør mye sterkere inn og se på hva som kan gjøres på kort og lengre sikt (staten, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner)
Kanskje har teknologer noe å lære av bøndene som jobber for å bevare det norske ut fra prinsipper som sikkerhet for selvforsyning, selvberging, opprettholde bosetning og å beholde kompetanse.
Størst på nettskyer? Datasentere i norske fjell drevet med miljøvennlig strøm med reduserte avgifter klarer politikere å tilrettelegge for hvis de vil. I dag går disse prosjektene oftest til våre naboland p.g.a dyr strøm. Dette kunne satt Norge på kartet som en IT nasjon for datasentre. Og vips kanskje har vi noe nytt å leve av her på berget hvis oljeinntektene skulle svikte.
Follow my blog with Bloglovin
tirsdag 30. august 2016
Inntrykk fra lederkonferansen - 30. august
Jeg har tidligere fortalt om lederkonferansen Front (arrangert av NITO og Lederne) i Oslo. Nå har jeg vært på årets konferanse og hodet mitt er fullstappet av nye inntrykk og ideer.
Arrangementet hadde stor variasjon og bredde. Det var noe for enhver smak med svært aktuelle tema som endringer, teknologi, nødvendige omstilling og mot til å ta grep. Over 400 mennesker hadde tatt turen til konferansen til tross for at oljemessa i Stavanger kolliderte.
Her er noen "highlights" punkter jeg noterte
- Kari Slaatsveen og Ingrid Bjørnov sto for kulturelle innslag mellom slagene dette fungerte utrolig bra! Kultur og Arbeidsliv = Sant
- Et spennende foredrag med Kristian Røkke (sønnen til Kjell Inge) om nødvendige omstillinger, transition (forbedringer) og transformation (større endringsgrep) er ord jeg har notert. Kristian byr på seg selv. Han virker å være en mann med beina godt planta på jorda med stor interesse for ledelse.
- Forfatteren av Lunch, Børge Lund igjen suksess med arbeidsliv og kultur - fantastisk foredrag med tegning live, utrolig artig opplevelse å se.
- Jan Ole Hesselberg fra Folkeopplysningen, utrolig spennende foredrag om fordeler og ulemper ved gruppetenkning. Ikke alltid et gode i omskiftninger og med økende trusselbilde.
- Apropos gode foredragsholdere sjelden har jeg sett bedre enn Henrik Syse, han foreleste om etikk med innslag av humor og alvor side om side. Jeg tror ingen kjedet seg.
- Elaine Eksvärd fra Stocholm foreleste om retorikk og viste i praksis at et par bilder og en fin selvopplevd historie danke ut powerpointfoiler. Det var en gripende opplevelse og jeg må innrømme at jeg kjente klumpen i halsen og det er ikke ofte det skjer på konferanser som dette.
Her er en video med Elaine der hun kommer med retoriske tips for å bli hørt.
Tusen takk til arrangørene for flott arrangement!
onsdag 10. august 2016
Teknisk sett - en spennende podcast om teknologi
Bilde er fra TU.no
Disse gutta er meget kunnskapsrike om hva som rører seg innen teknologi. Jeg tror jeg har mange med meg at dette er spennende, nyttig og lærerike programmer. Programmene ligger i tid på typisk mellom 10 og 20 minutters lengde per episode. Det legges ut stadig nye sendinger.
Aldri prøvd på podcast før?
For å lytte på podcast kan man benytte iTunes (Musikk) på Apple produkter eller laste ned iTunes for Windows. For Android finnes det egne apps som håndterer podcast.
Fremdeles interessert? Da er det bare å sette seg ned og å spisse ørene!
Link til podcasten klikk her
torsdag 26. mai 2016
Hva har skaperen av Lunch, Hege Skryseth, Kristian Røkke og Henrik Syse til felles?
Personene i tittelen kommer til ledekonferansen Front i tillegg til mange andre spennende foredragsholdere.
Tirsdag 30. august 2016 arrangeres lederkonferansen Front i Oslo. Er du medlem av organisasjonen Lederne eller Nito så er arrangementet gratis for deg. NITO tar nå også i mot medlemmer med masterbakgrunn i tillegg til bachelor og er den største organisasjon for teknologer i Norge (over 80 000 medlemmer).
For ikke-medlemmer er prisen 3990,- og det synes jeg det er verdt, her er det ikke spart på poolen med ypperste klasse foredragsholdere!
Har man interesse eller jobber med ledelse så bør du absolutt vurdere å komme! Dette kan anbefales. Kanskje vi sees!
Tirsdag 30. august 2016 arrangeres lederkonferansen Front i Oslo. Er du medlem av organisasjonen Lederne eller Nito så er arrangementet gratis for deg. NITO tar nå også i mot medlemmer med masterbakgrunn i tillegg til bachelor og er den største organisasjon for teknologer i Norge (over 80 000 medlemmer).
For ikke-medlemmer er prisen 3990,- og det synes jeg det er verdt, her er det ikke spart på poolen med ypperste klasse foredragsholdere!
Har man interesse eller jobber med ledelse så bør du absolutt vurdere å komme! Dette kan anbefales. Kanskje vi sees!
Se klipp fra konferansen i 2015
Se klipp fra konferansen i 2014
torsdag 19. mai 2016
Evolusjon av arbeidsprosesser
I et Formel-1 løp så må bilene innom pit-stop for vask av frontrute, skifte dekk, eventuelle reparasjoner og for å fylle drivstoff. Denne videoen viser evolusjonen fra 1950 til i dag. Når sant skal sies så fylles det ikke drivstoff i filmsnutten med den nye pit-stop så helt fair er ikke sammenligningen. Når det gjelder HMS har det også skjedd en rekke forbedringer som f.eks bruk av hjelm og flammehemmende klær.
Her settes alt inn på å få bilen ut av pit- stop så raskt som mulig både før og nå, I denne prosessen gjelder det å fjerne alle flaskehalser som kan forsinke selve hovedoppgaven som i dette tilfellet er å få best mulig plassering i løpet. Det er mye som har blitt forbedret på femti år igjennom kontinuerlig forbedring av prosessen. Det er også innlysende at disse forbedringene må til for å henge med i konkurransen.
Fjerning av flaskehalser kan være å sette inn nok ressurser på kritiske steder på et gitt tidspunkt. Det svakeste punktet bestemmer totaltiden til prosessen. Innen moderne produksjon er det å jage flaskehalser viktig. Det betyr ikke nødvendigvis alltid å ansette masse flere folk og å kjøpe/duplisere mer produksjonsutstyr, men å utnytte det man har av ressurser på en smart måte når behov er kritiske (kritiske linjer i prosessen). En ting som er sikkert er at når man har fjernet en flaskehals så vil det alltid oppstå en ny flaskehals et annet sted i prosessen som man kan jobbe med.
Da jeg begynte i jobben som Senior Manager i Infineon Sensonor - året var 2006, fikk jeg denne boken av min sjef og med streng beskjed om å lese den. Her er omslaget til boken. Jeg så gjorde. I 2012 ble jeg kjent med en arbeidskollega som hadde lest en mengder av bøker om ToC, det var gøy og lærerikt for meg å diskutere med en som hadde skikkelig greie på ToC.
Man kan definere flaskehalser også som en form for sløsing. For en fabrikk i dagens globale tøffe konkurranse mot lavkostland høres det fantastisk å kunne øke produktiviteten 4 - 8 ganger?
De som tilbyr tjenester innen TLS hevder at slike gevinster er mulig med en viss innsats og kompetansehevning. Hva er TLS? I en videreutviklet versjon av ToC kopler man ToC (T) sammen med Lean (L) og Six Sigma (S) og skaper synergier mellom disse metodikkene og kaller det TLS. Lederforum i NITO Vestfold har arrangert kurs innen TLS med foredragsholder som har gått i skole hos forfatteren Eli Goldratt.
Jeg tror at mange i arbeidslivet har litt å lære av motorsport og idrett når det gjelder forbedringsarbeid. Uten godt støtteapparat, ny teknologi og forbedringsarbeid så taper man i konkurransen.
Jeg kommer tilbake med noen grunnelementer for å lykkes innenfor ToC i senere blogger.
lørdag 14. mai 2016
Geni og data
De som ikke er interessert i historie og slektsforskning kan få lov til å slutte å lese nå.
Jeg har jobbet i såpass mange år at jeg fikk oppleve da datamaskinene gradvis ble innført som en nødvendighet i arbeidslivet. Mange av de som nærmet seg pensjonsalder strittet i mot så godt de kunne for å slippe å lære noe nytt, håpte at dette bare var et blaff og at fenomenet skulle gå over. Det var nesten sånn at jeg begynte å lure på om det var en slags programmert IT klokke innebygd i mennesker, som gjør det umulig å lære data over en viss alder. Men i dag er de fleste på nett så det gikk jo bra til slutt.
Et unntak på den tiden var iallfall min far Gunvald. Han er født i 1927, pensjonert offiser i Hæren og fylte nylig 89 år. Gunvald innså snart at datamaskinene var overlegen skrivemaskinen og vi fikk satt opp en PC og blekkskriver. Dette til stor glede for resten av familien da lydene fra tastetrykkene til skrivemaskinen gikk igjennom marg og bein. Jeg blir imponert over håndlaget som far har med printere da de med jevne mellomrom streiker, han åpner den, renser og bytter blekkpatroner med den største selvfølgelighet. Når det gjelder filbehandling i Windows er det noe verre, men han har lært mer og mer etterhvert og ut kom det tekst, masse tekst. Gunvald har skrevet flere permer fulle med slektsgranskning, memoarer og diverse artikler som har blitt publisert i bygdebøker og lignende. Etter at han ble pensjonist fikk han også konsulentoppdrag i å skrive Vetrinækorpsets historie som er utgitt i bokform.
Source: http://writingball.blogspot.no/
For en del år siden fikk jeg telefon fra en tante som bor i New York - Turid. Hun lurte på om jeg kunne legge inn det min far hadde skrevet om slekta på www.geni.com - Geni er er en database med slektstre og profiler der man kan laste opp bilder og informasjon på profilen til nålevende og avdøde personer. I begynnelsen fikk jeg lagt inn noen hundre profiler fra min slekt og begynte å bli fornøyd. Gunvald har opprettet 2500 profiler og scannet, lastet opp hundrevis av bilder samt lagt inn historier og anekdoter på profilene. Totalt så er det over 100 millioner person-profiler lagt inn på Geni.
På bildet under er min far nummer 2 fra høyre, bildet er fra 1943 i Leirfjord, Nordland. Gutten ved siden av er min onkel Anders og han har jeg mange gode minner fra . Anders gikk dessverre bort for noen år siden. Min farfar lengst til høyre - Otelius Christian Paul ble oppkalt etter sine tre søstre (Oline, Kristine og Pauline) som døde i skarlagensfeber 1 mnd før han ble født (1882 - d 1968). En veldig trist historie, men Othelius klarte seg bra og ble etterhvert kystskipper, fikk seg et lite gårdsbruk og jobbet også som formann på anlegg.
Dette og mye mer er skrevet inn på Otelius sin profil på geni.com slik at etterkommere og andre interesserte kan lese på internet. Min farmor Marie i hvitt husker jeg ganske godt og var myk og god å holde rundt.
Bildet er tatt på konfirmasjonsdagen til Anders.
Bildet er tatt på konfirmasjonsdagen til Anders.
Source: digitaltmuseum.no
fredag 13. mai 2016
Etøy - Wearables på norsk
Den 6 august 2014 sendte jeg inn forslag til språkrådet at ordet wearables på engelsk kan oversettes med Etøy. Ved å google så ser jeg at ideen min ikke har slått helt an enda.
Tweet til språkrådet:
Jeg har tenkt litt videre - kanskje ordene "ha på elektronikk" klinger bedre enn "etøy" selv om det er tyngre å si.
Wearables er teknologi som du kler på deg. Foreløpig har jeg selv anskaffet meg apple watch og jeg synes dette er spennende. Klokken gir meg stadig beskjed om å reise meg. Eneste problemet er at jeg ofte tar en tur bort i kjøleskapet når jeg først har reist meg så helsegevinsten blir kanskje så som så. :)
Ellers så er det kjekt at mailer og meldinger kommer relativt diskret opp og etter en kort tids bruk så blir man hekta. Jeg får litt følelsen av å være ett med denne klokken. Jeg føler meg litt naken hvis jeg har glemt å ta på meg applewatchen en dag :). At den må lades like ofte som telefonen ser jeg ikke som et stort problem. Det er en liten magnet i ledekabelen som klemmes på under klokka - veldig kjekt.
Det forventes å selges 274 millioner wearables i 2016 i følge Gartner så fenomenet fortjener definitivt et norsk ord.
Ser man på listen så gjennkjenner man ting som har vært på markedet lenge f.eks trådløse hodetelefoner. Smartwatch har en veldig vekst og det er vel bare spørsmål om tid før "alle" skal ha det. "Ta på" kamera og display øker også veldig men er forholdsvis lavt i volum enda.
Tweet til språkrådet:
Jeg har tenkt litt videre - kanskje ordene "ha på elektronikk" klinger bedre enn "etøy" selv om det er tyngre å si.
Wearables er teknologi som du kler på deg. Foreløpig har jeg selv anskaffet meg apple watch og jeg synes dette er spennende. Klokken gir meg stadig beskjed om å reise meg. Eneste problemet er at jeg ofte tar en tur bort i kjøleskapet når jeg først har reist meg så helsegevinsten blir kanskje så som så. :)
Ellers så er det kjekt at mailer og meldinger kommer relativt diskret opp og etter en kort tids bruk så blir man hekta. Jeg får litt følelsen av å være ett med denne klokken. Jeg føler meg litt naken hvis jeg har glemt å ta på meg applewatchen en dag :). At den må lades like ofte som telefonen ser jeg ikke som et stort problem. Det er en liten magnet i ledekabelen som klemmes på under klokka - veldig kjekt.
Det forventes å selges 274 millioner wearables i 2016 i følge Gartner så fenomenet fortjener definitivt et norsk ord.
Ser man på listen så gjennkjenner man ting som har vært på markedet lenge f.eks trådløse hodetelefoner. Smartwatch har en veldig vekst og det er vel bare spørsmål om tid før "alle" skal ha det. "Ta på" kamera og display øker også veldig men er forholdsvis lavt i volum enda.
Table 1: Forecast for Wearable Devices Worldwide (Millions of Units)
Device
|
2015
|
2016
|
2017
|
Smartwatch
|
30.32
|
50.40
|
66.71
|
Head-mounted display
|
0.14
|
1.43
|
6.31
|
Body-worn camera
|
0.05
|
0.17
|
1.05
|
Bluetooth headset
|
116.32
|
128.50
|
139.23
|
Wristband
|
30.15
|
34.97
|
44.10
|
Smart garment
|
0.06
|
1.01
|
5.30
|
Chest strap
|
12.88
|
13.02
|
7.99
|
Sports watch
|
21.02
|
23.98
|
26.92
|
Other fitness monitor
|
21.07
|
21.11
|
25.08
|
Total
|
232.01
|
274.59
|
322.69
|
Source: Gartner (January 2016)
Abonner på:
Innlegg (Atom)













