Sider

mandag 12. desember 2016

Norge må satse på industri, utflagging lager kritiske hull i det industrielle økosystem







Industrien som ikke er oljerelatert stuper og det er ikke avhengig av hvem som sitter ved makten. Trenden er klar og lar seg ikke løse hvis man ikke innser problemene og samarbeider. Denne kurven er ikke på dagsorden politisk men den burde være det. Stadig utflagging gjør at stupet blir brattere.

Problemene Norge har med innskrumping av industrien (den som ikke er oljebasert) og som etterhvert gir økt ledighet må løses tverrpolitisk og optimalt i samarbeid med industrien, arbeidslivsforeninger, fagforeninger og bransjeorganisasjoner.  Bra med inkubatorsatsing men personlig tror jeg man må også satse mye mer på bedrifter som har nådd en viss størrelse, drahjelp for å bli større, hindre at bedrifter blir solgt til utlandet og demme opp for at gode ideer blir solgt ut av landet før de hele tatt blir kommersialisert. Begrave de politiske stridsøksene, få problemene på dagsorden og berge skuta!

I macrorapporten Q4 fra Elisabeth Holvik fra Sparebank1 gruppen sier hun at eneste medisinen er en dreining for å gjøre arbeidende kapital lønsom å investere i, fremme industrivekst, hjørnesteinsbedrifter som vi ser på vestlandet og i tyskland (arven fra Hansatiden). Hjelper lite med inkubatorsatsing når bedriftene blir kjøpt opp fra Kina, USA og Tyskland før de når 10 ansatte. Langsiktig / tålmodig investorkapital må til. Finans og arbeid må gå mer hånd i hånd. Kommersialisering av "made in norway" produkter må støttes og premieres. Norge står ved et veiskille, skal vi legge alle eggene i oljekurven?

Når jeg jobbet for et tysk firma så jeg hvor bra myndighetene der pleiet om industrien sin (i Tyskland) for å gjøre den ledende i verden. Problemene er ikke kommet høyt nok på dagsorden her hjemme og når man f.eks snakker om kurtzarbeit (som Tyskland bruker aktivt hele tiden) her i Norge så er det til døve ører, ingen i "eliten" bryr seg. Uten god satsing og drahjelp fra samfunnet så blir det blir som å vinne VM på ski med gamle treski og ryggsekk, men det er samarbeid og et godt økosystem som må til.

Det som skjer politisk ute i verden rundt globalisering kontra nasjonalisering er at opprørsbevegelser drevet fram av dem som har havnet i fattigdom fra middelklassen støttet av unge som ikke får arbeid er i gang. Dette skjer politisk fra begge sider fra dem som har tapt på globalisering og automatisering og ikke har tjent på oppsvinget i finansverdenen.

I USA er det ca 10% (totalt 30%) som har ramlet ned i fattigdom de senere år, samtidig har overklassen økt 10% (totalt 30%). Men de i mellom er bekymret og utsatt (40%). Dette gir fenomenet "the forgotten men". I Norge skjer tilsvarende men i noe mindre skala, men det skjer. Man kan neppe kalle seg for middelklasse særlig lenge hvis man havner på sosialen og står årevis uten arbeid. Enn så lenge er problemene i Norge sukret med oljepenger i blant annet vegbygging og bygg og anlegg, men de grunnleggende problemer med utflagging er her også.

Globalisering og automatisering fjerner arbeidsplasser og er med å trigge bekymringer og problemer for de som taper mens de rike blir rikere. 

Det er ikke nok med bare "god venstrepolitikk" med høyere skatter og avgifter, det knekker bare de med dårligere råd ytterligere, samtidig er ikke ren høyrepolitikk løsningen heller. Man må ha mer arbeidsplasser i industri utenom olje. Det må store grep til. Det må en stor satsing til og den må gjerne være grønn og i samarbeid for å bygge opp landets industri igjen!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar