I podcast til TU episode 39 så snakker man om problemene med overoppheting og brann i litiumbatterier, og problemene med Samsung Galaxy Note 7. Årsaken til feilen i samsungbatteriene er ennå ikke konkludert.
Det blir i podcasten nevnt 2 kjente feilmoder fra teknologien rundt litiumbatteri. Lokal overoppheting av elektrolytten som lager en membranskade i en celle som fører til kortslutning av anode til katode. Elektrolytten i disse batteriene er av polymer.
En annen kjent feilmode er groe fra anode til katode. Dette kalles "dendritt". Groen kan gå som en spiss dolk igjennom polymerlaget og lage kortslutning.
En veldig høy energitettthet fører til kjedereaksjoner hvis en celle kortsluttes. Samsung er ikke de eneste som har laget elektronikk med uheldige produktserier av litiumbatterier, som må kalles tilbake. Podcastene fra TU kan høres her. Lydkvaliteten er nå vesentlig forbedret i TU podcaster enn de var i starten.
Først vil jeg få lov til å takke leserne på min blogg. I skrivende stund har jeg har jeg fått 1665 besøk, og det er veldig hyggelig! Tusen takk alle sammen!
I dag kom det en mail fra IRCA med noen nyttige tips. IRCA er organisasjonen der jeg innehar sertifisering som Lead Auditor innen kvalitetssystemer - QMS. IRCA har hovedkvarter i London.
Tipset kalles for ABCDE metoden og er utviklet av Bryan Tracey. Det handler om prioritering av oppgaver og er en systematisk metode for dette. Den nye ISO 9001:2015 krever at man jobber med risikoreduserende tiltak på alle nivå i organisasjonen og metoden til Tracy er et veldig nyttig tips i så henseende.
Når man jobber med oppgaver innen kontinuerlig forbedring, minimering av risiko og problemløsning så kan man fort ende opp med mange aksjonspunkter eller ønskede tiltak. For hver aksjonsforslag kan man score en karakter - A til E. Selve metoden virker enkel og burde være anvendbar til det meste innen prioritering både i jobb og til private gjøremål.
Tracey gir altså hver oppgave en bokstav for å hjelpe på prioriteringen.
A - "Veldig viktig" oppgaver du må gjøre eller så kan det komme store alvorlig negative konsekvenser.
B - "Viktig" oppgaver du bør gjøre ellers så vil det få moderate konsekvenser.
C - "Kjekt å gjøre" oppgaver som kan ha motiverende effekt men ingen negative konsekvenser.
D - Oppgaver som bør "delegeres" søk hjelp hvis du føler at du ikke burde involveres i oppgaven.
E - Oppgaver som bør "elimineres", dette er sjansen til å fjerne oppgaven hvis det ikke inneholder noen verdi eller mulighet.
Det var hele metoden, da er det bare å sette i gang å prioritere! :)
IRCA er den største sertifiseringsorganisasjonen for ISO 9001 auditors, representert i over 120 land.
DNV GL, BV, Loyds og f.eks TÜV benytter IRCA som competent body for auditors. IRCA har sitt utspring i Storbritania, et myndighetsorgan som senere ble delt i BSI (standarder), IRCA (auditor sertifisering) og UKAS (akkrediterings body for Storbritania)
For tre år siden deltok jeg på IRCA godkjent Lead Auditor kurs for ISO 9001. Sertifikatet jeg fikk etter fullført kurs hadde en gyldighet på tre år og nå var det modent for resertifisering. Logger over alle audits som jeg hadde bidratt i som co auditor eller lead auditor måtte legges frem. En rekke verifiseringer og spørsmål måtte besvares.
Jeg måtte også fremskaffe godkjennelse av faddere som kunne bevise min skikkethet og diverse andre beviser måtte legges fram. Vitnemål og CV måtte sendes inn. Stor var spenningen om jeg fikk godkjent graden Lead Auditor QMS jeg hadde søkt på. Det føltes stort da mailen med den endelige godkjenningen kom. Yess..... Jeg sender en stor hjertelig takk til tidligere og nåværende kolleger og arbeidsgiver som har hjulpet og støttet meg i denne prosessen.
Første gang jeg fikk læringsmodellen presentert i NITO Lederforum, så tenkte jeg... aha denne må jeg vise til kolleger og venner sett i sammenheng med verktøy og metoder innenfor kvalitetssystemer / kvalitetsledelse. For noen år siden la jeg ut noe av det samme som dette på Twitter men jeg håper at denne bloggen kan spre budskapet videre ut til flere interesserte.
Læringsmodellen virker så enkel at den nesten virker litt dum ved første øyekast. Det er gøy å oppleve at andre får samme aha opplevelsen som meg selv når jeg går igjennom modellen og knytter den opp mot praktiske eksempler. Jeg har også vist den på "lessons learn" samlinger og i prosjektmøter. Alt fra middels til store prosjekter kan ha nytte av å forstå denne modellen.
Ubevisst inkompetanse
En av kjepphestene mine innen kvalitetsledelse er farene ved "Ubevisst inkompetanse". De som jobber med kvalitet ser at ofte er dette direkte-årsaken til at ting går galt. Man har kanskje ikke fulgt instrukser og prosedyrer eller kanskje de er mangelfulle eller inneholder feil. Se for deg en guru - en læremester med masse av erfaring som vet hva du trenger, mens du som elev selv ikke har en anelse om hva du trenger av kunnskap og kompetanse. Guruen ser det som du ikke kan se - din ukjente ubevisste inkompetanse. Den ubevisste inkompetansen kan være potensiell farlig. Hvis du begynner å gjøre en oppgave der du mangler noen vesentlige opplysninger og dette ikke oppdages i tide kan ting gå veldig galt. Den gamle fjellvettregelen "lytt til erfarne fjellfolk" passer godt inn her. Ydmykhet til oppgaven er alltid bra. Ok, søke kunnskap gjennom læring og "beste praksis" og å ta imot coaching. Hva annet kan virke forebyggende for ubevisst inkompetanse? Innen kvalitet så er risikovurdering, risikoanalyse et glimrende verktøy. I en risikovurdering kan man involvere flere og involvering er bra for å forebygge skjulte fallgruver. På overordnet nivå kan SWAT analyser også være en bra metodikk for å avdekke den ubevisste inkompetansen med mulige svakheter og farer. God planlegging og visualisering med å gå nøye igjennom hva som skal skje sammen med teamet, er bra som brainstorming for potensielle fallgruver. Bedrifter som er gode på kompetanseutvikling vil ha tilrettelagte systemer for opplæring og opplæringsprogrammer for de ansatte. Til enkelte typer jobber, profesjoner og oppgaver kreves det ulike former for sertifisering og kvalifisering for å bli godkjent til å gjøre en jobb som for eksempel innen helse og luftfart. Innenfor teknologi vektlegges realfag som veldig viktig, ikke minst for å unngå grunnleggende feildesign som denne videoen viser.
Bevisst inkompetanse
Dette er kompetansen du vet du trenger. Hva er de kritiske faktorer her? Man kan melde seg på kurs, lese og studere mer, men hvilke andre muligheter har man? Et godt faglig nettverk er viktig, slik at man kan ta opp problemstillinger og å lære av andre. Linkedin.com er et ypperlig verktøy for å vedlikeholde kontakter innen et faglig nettverk. Bare i Norge finnes det 1.3 millioner brukere på Linkedin.
Søkemotorer brukes mye i dag, er det noe man lurer på så "googler" man seg fram til svaret, her har det skjedd en revolusjon. Ved å benytte søkemotorer finner man ofte tips og råd som også kan gi deg påfyll også til din ubevisst inkompetanse, men utfordringen vil alltid være å forholde seg til sannhetsgehalten og riktigheten til kildene.
En annen mulighet kan være om bedriften er interessert i å kjøpe den kompetansen man trenger. Dette kan også kombineres som en opplæring. Enkelte oppgaver kan være greit å outsource.
Bevisst kompetanse
Det gir seg selv at man er en ressurs når man kan bidra med sin bevisst kompetanse. Den bevisste kompetansen kan profileres bedre igjennom Linkedin og f.eks gode CV'er hvis man ønsker å profilere seg.
Ubevisst kompetanse
Dine skjulte skatter! Det du kan men ikke vet selv. Det sies at den verste kritiker er ofte deg selv, i så tilfelle kan man slutte å holde seg selv nede. Det å lytte til andre og å få tilbakemeldinger kan være en mulig nøkkel, bruk kolleger og nettverk for innspill. Teknikker for personlig utvikling og brainstorming kan åpne opp innsikten for ubevisst kompetanse.
I et Formel-1 løp så må bilene innom pit-stop for vask av frontrute, skifte dekk, eventuelle reparasjoner og for å fylle drivstoff. Denne videoen viser evolusjonen fra 1950 til i dag. Når sant skal sies så fylles det ikke drivstoff i filmsnutten med den nye pit-stop så helt fair er ikke sammenligningen. Når det gjelder HMS har det også skjedd en rekke forbedringer som f.eks bruk av hjelm og flammehemmende klær.
Her settes alt inn på å få bilen ut av pit- stop så raskt som mulig både før og nå, I denne prosessen gjelder det å fjerne alle flaskehalser som kan forsinke selve hovedoppgaven som i dette tilfellet er å få best mulig plassering i løpet. Det er mye som har blitt forbedret på femti år igjennom kontinuerlig forbedring av prosessen. Det er også innlysende at disse forbedringene må til for å henge med i konkurransen.
Fjerning av flaskehalser kan være å sette inn nok ressurser på kritiske steder på et gitt tidspunkt. Det svakeste punktet bestemmer totaltiden til prosessen. Innen moderne produksjon er det å jage flaskehalser viktig. Det betyr ikke nødvendigvis alltid å ansette masse flere folk og å kjøpe/duplisere mer produksjonsutstyr, men å utnytte det man har av ressurser på en smart måte når behov er kritiske (kritiske linjer i prosessen). En ting som er sikkert er at når man har fjernet en flaskehals så vil det alltid oppstå en ny flaskehals et annet sted i prosessen som man kan jobbe med.
Teoriene rundt flaskehalstenkning kalles ToC (Theory of Constraints. Det er skrevet mye rundt dette tema og selve bibelen innen ToC heter The Goal (1984) . The Goal er skrevet som en novelle av Eli Goldratt. Den handler om en fabrikksjef - Alex Rogo som har fått kniven på strupen av eierne, hvis han ikke får bedriften lønnsom og pålitelig som leverandør innen 3 måneder så blir den nedlagt.
Da jeg begynte i jobben som Senior Manager i Infineon Sensonor - året var 2006, fikk jeg denne boken av min sjef og med streng beskjed om å lese den. Her er omslaget til boken. Jeg så gjorde. I 2012 ble jeg kjent med en arbeidskollega som hadde lest en mengder av bøker om ToC, det var gøy og lærerikt for meg å diskutere med en som hadde skikkelig greie på ToC.
Man kan definere flaskehalser også som en form for sløsing. For en fabrikk i dagens globale tøffe konkurranse mot lavkostland høres det fantastisk å kunne øke produktiviteten 4 - 8 ganger?
De som tilbyr tjenester innen TLS hevder at slike gevinster er mulig med en viss innsats og kompetansehevning. Hva er TLS? I en videreutviklet versjon av ToC kopler man ToC (T) sammen med Lean (L) og Six Sigma (S) og skaper synergier mellom disse metodikkene og kaller det TLS. Lederforum i NITO Vestfold har arrangert kurs innen TLS med foredragsholder som har gått i skole hos forfatteren Eli Goldratt.
Jeg tror at mange i arbeidslivet har litt å lære av motorsport og idrett når det gjelder forbedringsarbeid. Uten godt støtteapparat, ny teknologi og forbedringsarbeid så taper man i konkurransen.
Jeg kommer tilbake med noen grunnelementer for å lykkes innenfor ToC i senere blogger.
Innenfor faget kvalitet og også innen HMS så snakkes det mye om kontinuerlig forbedring ofte forkortet som CI (Continious Improvement) eller CIP (Continious Improvement Process). Det japanske ordet Kaizen som betyr "god endring" blir også benyttet av enkelte. Man skaper en kultur for å gjøre gode endringer - kontinuerlig og det kan være små forbedringer. Over tid blir det mange gode endringer og prosessene går lettere - kvaliteten øker. Jobber man ikke med CI får man i realiteten en dårligere og dårligere kvalitet og det var det man så i f.eks amerikansk og engelsk bilindustri mens japansk bilindustri dro i fra.
Når japanerne etterhvert på sytti- og åttitallet begynte å levere produkter som lå langt foran vesten på kvalitet reiste et team med amerikanere over til Japan for å finne ut hvordan det var mulig å lage så feilfrie produkter.
Kontinuerlig forbedring "Kaizen" viste seg å være et av de viktige grunnelementene for suksessen til japansk kvalitet. Det var flere elementer også men de kommer jeg tilbake til i senere blogginnlegg.
Stor var forundringen da CI metodikken viste seg å stamme opprinnelig fra amerikanske lærebøker av Edwards D. Demning. Dette var lærebøker i kvalitet som ble benyttet når man bygget opp industrien til Japan etter andre verdenskrig (under Marshall hjelpen). Edwards har fått stor kreditt for å ha bidratt til den japanske økonomiske suksessen i etterkrigstiden og regnes nok av de fleste som kvalitetsfagets far.
Edward D. Demning (wikipedia)
Hvis en virksomhet ikke stadig tenker nytt og forbedrer arbeidsprosesser så vil man i realiteten gradvis bli dårligere og dårligere og dette fører til mer og mer sløsing av ressurser.
Det er viktig å ta en fot i bakken av og til for å se om man jobber på en smart og effektiv måte. Hvis man ikke skaper en kultur for kontinuerlig forbedring ender man fort opp som på bildet under.