Boken heter - Men Mostank tok det fint , Boken om far.
Boken tar oss med Kaptein Eilif G. Steier førti års karriere til sjøs og tar også opp sider om det å være en sjømannsfamilie. Følg linken for å lese mer om lanseringen av bokprosjektet og hvordan man kan få tak i et eksemplar. Boken er blitt omtalt som spennende og rørende og er rikt illustrert med det store billedarkivet etter Eilif. Boklanseringen foregikk i Drammens Sjømannsforening som er norges elsdte sjømannsforening (176 år).
Les om boken og lanseringsaktivitetene på denne gruppen. Jeg anbefaler alle med interesse for sjøfartshistorie om å vurdere anskaffelse av denne flotte boken! https://www.facebook.com/groups/2519774161425288/ (her kan man ta kontakt for å kjøpe boken, pris NOK 249,- pluss frakt). De som vil låne biblioteket kan referere til ISBN nr, 978-82-303-4297-8. Forklaring om tittel: M/T Mostank ble bygget i Japan 1957 og eid av Mosvold rederi i Farsund.
Det var skikkelig tungt å få beskjeden om at Anne Grete Preus var død og minnene strømmet på.
For en del år siden var bedriften der jeg jobbet med i noe som het Vestfold Kulturseilas. Det var en ordning for bedrifter for å få inn litt kultur i arbeidslivet. Så en dag sto Anne Grete i kantina alene med gitar på scenen. Det var helt fantastisk og jeg vil aldri glemme denne konserten.
I ungdomstiden fikk jeg oppleve Can Can og Veslefrikk live og ellers har det blitt mye albumslytting gjennom årene. Ved siden av å ha gode tekster og melodier synes jeg lydkvaliteten på mange spor er utrolig bra.
Et ordtak lyder, "Hvor mer jeg lærer, hvor dummere blir jeg".
Jeg vet ikke om dette ordtaket egentlig er en spøk, men noen ganger føles det sånn når nye kunnskapsområder åpner seg og man blir minnet på hvor mye man egentlig ikke vet. Ukjent inkompetanse er noe som kan åpenbare seg på et foredrag eller kurs etter en kortvarig glede i å lære noe nytt.
Nå som det er høst og vinteren nærmer seg med stormskritt, så arrangeres det en rekke spennende foredrag og kurs på kveldene. Noen er opptatt av å skaffe seg utdannelse i stor stil om kvelden, men for de mer bedaglige kan en kveld ny og ne være mer interessant og nyttig. NITO Vestfold (på linken kan andre fylker søkes opp også) arrangerer kurs i presentasjonsteknikk og kurs i kroppspråk og hersketeknikker på kveldstid på Høyskolen i Vestfold i oktober, disse er helt gratis for medlemmer. Ellers så tilbyr innovasjonsklyngene (NCE) ofte foredrag for interesserte. I Vestfold har vi f.eks et NCE for nano og mikroelektronikk som stadig har arrangementer både dagtid og kveldstid der interesserte kan få mulighet til å delta. Teknologidager i forbindelse med høyskoler er også noe som arrangeres mange steder.
Mange organisasjoner og foreninger har kurs og foredrag og selv om man ikke er medlem er det ofte ikke noe problem å melde seg på. Noen ganger gratis og ofte til en rimelig penge. Innenfor bransjeorganisasjoner arrangeres det også kurs som kan være rimelige men de går oftest på dagtid.
Det er ikke bare kompetanse man kan få med seg ved å delta på foredrag og kurs, men bygging av nettverk. Kontakter er fint å ha og å diskutere med folk utvider horisonten. Legger du til de nye kontaktene på sosiale media som Facebook og Linkedin så husker du lettere personene igjen ved neste anledning. Kanskje treffer du noen av de du har som venner på sosiale media!
Det kan være greit å komme seg ut av sofaen en gang i blant og få nye impulser. Kjøttkakene kan du varme opp og spise en annen dag! Hold deg faglig oppdatert, hjernen trenger også føde.
I en spennende kronikk i Aftenposten skriver Anita Krohn Traaseth (administrerende direktør i Innovasjon Norge) og Silvia Seres (President i Polyteknisk forening) om hva de mener Norge har best forutsetninger å leve av i fremtiden.
Faksmile Aftenposten 18.09 2016
I kronikken peker man ut satsingsområder for å demme opp for 850 milliarder kroner i tapte eksportinntekter fra olje og gass. Her er gode tips på hva vi skal leve av etter at oljen tar slutt.
De seks områdene er (teksten i kursiv er sakset fra kronikken i Aftenposten):
Mikro og nanoelektronikk, samt nanoteknologi omfatter blant annet roboter, sensorer, tastaturer, batterier og «tingenes internett». Vi har de fremste miljøer på dette i mikro- og nanoteknologi-klyngen i Horten, instrumentation-klyngen i Trondheim, Senter for innovativ ultralyd i Trondheim og ledende bedrifter som Sensonor, Trillobyte, Teltek og Norcontrol.
Industriell bioteknologi endrer biologisk materiale ved hjelp av levende organismer eller bioteknologiske metoder. Det kan være Jotuns antisoppmiddel i malingsproduksjon, Follums biodrivstoff, Eramets utnyttelse av avgasser fra metallurgisk industri eller stoffer til laksefor.
Avanserte materialer som metaller, polymerer, fiberkompositter og gummi brukes i marine konstruksjoner, mekanikk, offshoreteknologi, plast og kompositter. Eyde-klyngen (silisium), Raufoss (aluminium, plast, kompositt og multimaterialer), iKuben (polymermaterialer, plast mot havrommet) og flere bedrifter som Hydro Karmøy og Dophitech bidrar til utviklingen og anvendelsen av slike avanserte materialer.
Fotonikk er forskning og anvendelse av lys dets mange former og brukes i alt fra strekkodeskannere og DVD-lesere til lasere for synskorreksjon.
Vi har mange gode miljøer på NTNU, UNIK og Kjeller. Et eksempel på en norsk bedrift innenfor dette området er IDEX ASA, som arbeider med skjermberøringssensorer for mobiltelefon, kredittkort mm.
Avanserte produksjon/fabrikk-teknologier handler om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til nye industrielle produksjonsprosesser, slik som 3D-printing, automatisering og roboter med mer. Her har vi igjen sterke klynger som Raufoss, iKuben og NODE (mekatronikk). Eksempler på verdensledende bedrifter er GKN Aerospace og Kongsberg Automotive.
Dette ser bra ut bare vi har finansielle muskler og vilje til å beholde denne nye industrien i Norge, særlig etter at produktene er ferdigutviklet og skal ut på markedet. Ellers så må jeg si at det er spennende å se at Vestfold er med på kartet.
Det pekes på 10 forslag for å komme dit, hvor jeg spesielt bet meg merke i at man må skape større og sterkere incentiver og at man må være seg bevisst og stolt av norsk organisasjonskultur. Klikk på faksmilen og hele artikkelen kommer opp.
Akkurat nå fikk jeg automatisk melding om at Geir Bakken har lagt inn dette fantastiske bildet på Flicr. Bildet er tatt på Karljohansvern og man kan skimte Horten - Moss fergen i bakgrunnen. Karljohansvern ble etablert i 1815 og var hovedverft for marinen fram til 1968. Det var flyfabrikk der fra 1915 til 1972. I dag er det en rekke teknologibedrifter som benytter lokalene i det som nå heter Horten Industripark. Området brukes også til en rekke kulturarrangementer og er et yndet område for rekreasjon.
Men jeg fikk ikke meldingen fra Flicr, jeg fikk meldingen fra Bloglovin´.
På BLOGLOVIN.COM kan man legge inn bloggene som man ønsker å følge med på. Flickr støttes også.
Hver gang det kommer et nytt innlegg kjenner jeg Apple Watch vibrerer og den forteller hva som er kommet opp. I nettleseren presenterer Bloglovin et utdrag av bloggen du har valgt med bilde omtrent som et facebook innlegg. Man kan lese innlegget fra bloglovin eller klikke seg videre til orginallinken.
Når man er ferdig eller vil velge bort et innlegg kan man merke som lest "mark as read".
Ellers så kom det et veldig fint bloginnlegg fra Vibeke Holtskog i dag - Ordenes makt.
"Dramatic tree and sky with clouds" av Geir Bakken
Den nordiske modellen også kalt skandinaviske modellen har stått sterkt. De nordiske landene er solide demokratier der sosial utjevning har vært høyt prioritert med bred politisk enighet om dette.
Modellen har fungert bra i hele etterkrigstiden og vist seg å fungerer bra også under press i nedgangstider og i en globalisert verden.
Trepartsamarbeid der fagforbund, staten og næringslivsorganisasjoner samarbeider for det beste for landet er en viktig del for å opprettholde modellen. Dette gir en samfunnsmodell der fagforeningene er sterke men næringslivet har også har gode vekstvilkår. Et skattesystem som unngår for store forskjeller mellom fattig og rik er et annet viktig prinsipp. Lav arbeidsledighet er et felles mål for partene. Den nordiske modellen har høstet stor anerkjennelse internasjonalt og går for å være den beste styringsform verden har sett så langt. Prisen for dette er at middelklasse, de rike og selskapene betaler mye i skatt men belønningen er lav arbeidsledighet og et stabilt samfunn med lite uro og kriminalitet.
Det mange ikke vet er at helt fram mot 80 tallet hadde man lignende velferdssystemer i USA, men en aktiv knusing av fagforeninger og relative små lettelser på skatter til de rike førte til at lønns- og formueforskjeller mellom fattig og rik har økt dramatisk. Dette har gitt mer sosial uro og parallellsamfunn og flere fattige.
NITO Vestfold hadde på Vestfoldkonferansen på Tjøme invitert en profilert forsker på den nordiske modellen, Kalle Moene. Det ligger flere foredrag ute på Youtube med Kalle Moene og de som har interesse for den nordiske modellen så kan jeg anbefale å lytte. Det Kalle Moen snakker om har gitt meg mange aha opplevelser.
En av kjepphestene til enkelte liberale krefter er at en sterk statlig styring dreper iniativ for næringsliv til å vokse, det er skrevet en mengde bøker om dette. Dette gjelder ikke for den nordiske modellen, iallfall rent statistisk. Undersøkelser viser at det faktisk er flere dollarmiliardærer per innbygger i norden enn i USA. Et strengt skatteregimet gir også grobunn for innovasjon og effektivisering i arbeidslivet forteller Kalle Moene om i sine foredrag.
Men er alt bare fryd og gammen da? Nei, globalisering med mindre kontroll over arbeidsflyt og pengeflyt så vil den nordiske modellen og velferdstaten bli utfordret. De store selskapenes pengeflyt er vanskelig å kontrollere. Et paradoks som Kalle Moene nevner er at barna av den nordiske modellen ofte ender opp som liberale - mot høyre som vil ta bort noe av det tøffe skattepresset mot middelklassen.
På den annen side så blir trepartsamarbeidet utfordret på den måten at man i redsel for å ødelegge modellen blir lite reformvillige og isteden for å tenke nytt og se fremover kjemper man om gamle kjepphester og brenner energi på forsvare det bestående.
Det har blitt en del kjøring i bil de senere årene på grunn av jobb, og radioen er en kjær reisevenn. Ett av favorittprogrammene mine er Salongen på P2 og her fikk jeg høre om Fredrik Høyer første gang.
Foto: Geir Bakken
I 2015 var Fredrik Høyer gjest i flere av salongens programmer, og her ble jeg kjent med fenomenet Slampoesi. Her snakkes det på inn og utpust, ikke helt ulik rapping men enda mer intenst og gripende synes jeg.
For å gjøre en lang historie kort fikk vi engasjert Fredrik til NITO Vestfold årskonferansen på Tjøme. Jeg var litt spent på om hvordan trauste ingeniører ville motta Fredrik. Det ble et fantastisk forrykende show og salen kokte med respons. Det ble stor suksess og jeg fikk gleden av å spise lunch med denne fantastiske poet / performanceartisten etter showet.
Det arrangeres mesterskap innen Slampoesi og fenomenet oppsto på åttitallet i Chicago. De som har lyst til å lære mer om Fredrik kan besøke hjemmesiden hans. Til høsten kommer en ny bok fra Fredrik, en diktsamling der det følger med en LP plate.
Ellers så ligger det flere fine videoer på youtube med Fredrik. Her er diktet "Gi slipp"
Tusen takk for alle klikk på blogginnlegget om benken i Horten, det tok av og har nesten gått "viralt", som det så fint heter :). Denne gangen vil jeg skrive noen ord om Tønsberg, eller nærmere bestemt Tønsberg Havn. Nå som det går mot ferietid, og hvis du i høysesongen mot all formodning sliter med å få plass i den flotte gjestehavna, så er du ikke den første som har opplevd dette.
Bildet er tatt av Geir Bakken og viser skipet DS Kysten ved brygga en vinterdag.
I forbindelse med innsamling av historisk informasjon til 75 års jubileet for NITO kom jeg over litt artig historisk informasjon om Tønsberg Havn som er 1100 år. Kilde www-bib.hive.no
Danske korsfarere som i 1191 besøkte Tønsberg, sier at det om sommeren er temmelig folksomt i byen på grunn av de mange skip som kommer fra alle verdens kanter. Vi får et begrep om tallet på skip som anløp Tønsberg, når vi hører at flere av de danske korsfarerne måtte ankre opp ute på Byfjorden av mangel på plass ved bryggene.
Om fortøyningsregler og myndigheter:
Byloven anviser alle som kommer til byen med lastede skip, plass langs bryggene. De skal fortøye med stevnen mot bryggen, ikke med langsiden. Så snart skipet er losset skal det legge ut fra bryggen og ut på Vågen (Byfjorden) for å gi plass for nye skip. Dette tyder på at Tønsberg på den tid har vært en livlig havneby. Sysselorganisasjonen ble opprettet i slutten av 1100 tallet. Sysselmannen som bestyrte Tunsberg Sysla, som besto av mesteparten av Vestfold fylke, var et av kongens mange administrative områder for rettsvesen, militærvesen og for innkreving av skatter. Sysselmannen satt antagelig på Slottsfjellet sammen med kongen.
Hva ble handlet?
Trelast var den viktigste eksportartikkelen ved siden av skinnvarer, huder, smør og sild. Sild ble på den tid fanget i store mengder i ytre Oslofjord. Importen var korn og mel fra Danmark, hvete, honning og klesvarer fra England. Fra Frankrike kom vin og sydfrukter, finere klær og de mest utsøkte våpen. Fra Flandern, Frisland og Saksland kom det krydder, tøyer, våpen, kjeler og andre metallvarer. Det ser ut til at Tønsberg i begynnelsen av 1300-årene var den viktigste handelsbyen på Østlandet og et sentrum for sildehandelen og trelasteksporten. Hansaveldet førte senere til nedgang for den norske handelen og skipsfarten på Tønsberg, men ennå i 1520-30 årene var Tønsberg ikke noen ubetydelig by. Den sto noe tilbake for Oslo selvfølgelig - forholdet mellom de to byene var som 2 til 3.
Dagens gjesthavn i Tønsberg er norges største, og har vunnet priser flere ganger som norges beste gjestehavn. Der finnes en kafe som blant annet serverer is, kaffe, vafler, frokost og hamburgere. Kan anbefales! Går du videre bortover brygga så ligger det spennende spisesteder tett i tett. Er du glad i sjømat bør du prøve Roar i bua en helt unik opplevelse.
IRCA er den største sertifiseringsorganisasjonen for ISO 9001 auditors, representert i over 120 land.
DNV GL, BV, Loyds og f.eks TÜV benytter IRCA som competent body for auditors. IRCA har sitt utspring i Storbritania, et myndighetsorgan som senere ble delt i BSI (standarder), IRCA (auditor sertifisering) og UKAS (akkrediterings body for Storbritania)
For tre år siden deltok jeg på IRCA godkjent Lead Auditor kurs for ISO 9001. Sertifikatet jeg fikk etter fullført kurs hadde en gyldighet på tre år og nå var det modent for resertifisering. Logger over alle audits som jeg hadde bidratt i som co auditor eller lead auditor måtte legges frem. En rekke verifiseringer og spørsmål måtte besvares.
Jeg måtte også fremskaffe godkjennelse av faddere som kunne bevise min skikkethet og diverse andre beviser måtte legges fram. Vitnemål og CV måtte sendes inn. Stor var spenningen om jeg fikk godkjent graden Lead Auditor QMS jeg hadde søkt på. Det føltes stort da mailen med den endelige godkjenningen kom. Yess..... Jeg sender en stor hjertelig takk til tidligere og nåværende kolleger og arbeidsgiver som har hjulpet og støttet meg i denne prosessen.