NITO og andre tilbyr kurs innen hersketeknikker. Det er lett å la seg dupere og å bli manipulert hvis man ikke gjenkjenner bruken av hersketeknikker.
Hersketeknikker er ganske normalt og menneskelig, men ikke spesielt pent og man bør være på vakt.
Man kan også hjelpe andre som blir utsatt for hersketeknikker ved å kjenne til dem.
NITO har lagt ut noen fine eksempler på video der man kan øve på gjenkjennelse av hersketeknikker.
Et godt råd er å ikke gå til å frontalangrep med en gang hvis man merker at hersketeknikker blir brukt. Avsenderen er ikke alltid like klar over det selv og en diskret parering samt å unngå å bli sint er nok å anbefale i de fleste tilfeller.
TU skriver her om syv ulike hersketeknikker og man finner mye på tema ved å gjøre noen nettsøk.
Det er ikke så ofte at en reklamevideo har gitt meg gåsehud. Reklamevideoen ble laget rett etter at Steve Jobs kom tilbake til Apple i 1997. I originalvideoen er det Richard Dreyfuss som leser, men det finnes en uoffisiell / alternativ versjon der Steve selv snakker.
I selvbiografien om Steve Jobs er historien hvordan kampanjen ble til beskrevet. Det var mens jeg leste selvbiografien at jeg fant videoen på nettet. I 1997 når Steve kom tilbake hadde Apple ingen nye produkter å komme med, og tilliten i markedet var laber, Steve var bekymret for tilstanden til selskapet, og han ønsket å få til en ny giv for Apple.
Ett år etter denne kampanjen hadde aksjekursen til Apple tredoblet seg. På forbes kan man lese enda mer om historien rundt tilblivelsen av teksten. Teksten var hovedsaklig skrevet av Rob Siltanen og det var relative små justeringer som skulle til før Steve tilslutt ble fornøyd. Steve var skeptisk i begynnelsen og kalte det hele "adverticing agency shit", men han snudde etterhvert.
I ettertid regnes kampanjen som legendarisk og ikonisk for Apple og man kan se den på Youtube i begge versjoner. Her er videoen med Steve som forteller.
Her er teksten; “Here's to the crazy ones. The misfits. The rebels. The troublemakers. The round pegs in the square holes. The ones who see things differently. They're not fond of rules. And they have no respect for the status quo. You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them. About the only thing you can't do is ignore them. Because they change things. They push the human race forward. And while some may see them as the crazy ones, we see genius. Because the people who are crazy enough to think they can change the world, are the ones who do.”
De som er med i videoen er Albert Einstein, Bob Dylan, Martin Luther King, Jr., Richard Branson, John Lennon (with Yoko Ono), Buckminster Fuller, Thomas Edison, Muhammad Ali, Ted Turner, Maria Callas, Mohandas Gandhi, Amelia Earhart, Alfred Hitchcock, Martha Graham, Jim Henson (with Kermit the Frog), Frank Lloyd Wright and Pablo Picasso. Helt til slutt ser man en ung jente som åpner øynene og ønsker seg noe.
I podcast til TU episode 39 så snakker man om problemene med overoppheting og brann i litiumbatterier, og problemene med Samsung Galaxy Note 7. Årsaken til feilen i samsungbatteriene er ennå ikke konkludert.
Det blir i podcasten nevnt 2 kjente feilmoder fra teknologien rundt litiumbatteri. Lokal overoppheting av elektrolytten som lager en membranskade i en celle som fører til kortslutning av anode til katode. Elektrolytten i disse batteriene er av polymer.
En annen kjent feilmode er groe fra anode til katode. Dette kalles "dendritt". Groen kan gå som en spiss dolk igjennom polymerlaget og lage kortslutning.
En veldig høy energitettthet fører til kjedereaksjoner hvis en celle kortsluttes. Samsung er ikke de eneste som har laget elektronikk med uheldige produktserier av litiumbatterier, som må kalles tilbake. Podcastene fra TU kan høres her. Lydkvaliteten er nå vesentlig forbedret i TU podcaster enn de var i starten.
Jeg har tidligere fortalt om lederkonferansen Front (arrangert av NITO og Lederne) i Oslo. Nå har jeg vært på årets konferanse og hodet mitt er fullstappet av nye inntrykk og ideer.
Arrangementet hadde stor variasjon og bredde. Det var noe for enhver smak med svært aktuelle tema som endringer, teknologi, nødvendige omstilling og mot til å ta grep. Over 400 mennesker hadde tatt turen til konferansen til tross for at oljemessa i Stavanger kolliderte.
Her er noen "highlights" punkter jeg noterte
Kari Slaatsveen og Ingrid Bjørnov sto for kulturelle innslag mellom slagene dette fungerte utrolig bra! Kultur og Arbeidsliv = Sant
Et spennende foredrag med Kristian Røkke (sønnen til Kjell Inge) om nødvendige omstillinger, transition (forbedringer) og transformation (større endringsgrep) er ord jeg har notert. Kristian byr på seg selv. Han virker å være en mann med beina godt planta på jorda med stor interesse for ledelse.
Forfatteren av Lunch, Børge Lund igjen suksess med arbeidsliv og kultur - fantastisk foredrag med tegning live, utrolig artig opplevelse å se.
Jan Ole Hesselberg fra Folkeopplysningen, utrolig spennende foredrag om fordeler og ulemper ved gruppetenkning. Ikke alltid et gode i omskiftninger og med økende trusselbilde.
Apropos gode foredragsholdere sjelden har jeg sett bedre enn Henrik Syse, han foreleste om etikk med innslag av humor og alvor side om side. Jeg tror ingen kjedet seg.
Elaine Eksvärd fra Stocholm foreleste om retorikk og viste i praksis at et par bilder og en fin selvopplevd historie danke ut powerpointfoiler. Det var en gripende opplevelse og jeg må innrømme at jeg kjente klumpen i halsen og det er ikke ofte det skjer på konferanser som dette.
Her er en video med Elaine der hun kommer med retoriske tips for å bli hørt.
I forrige blogginnlegg skrev jeg litt om ABCDE metoden som benyttes til prioritering. Takk til alle som klikket seg inn. I dag skal jeg beskrive en teknikk som kan brukes som et verktøy til hjelp i diskusjoner.
Seks tenkehatter®, er utviklet for å diskutere et tema mer effektivt og raskere finne kreativ løsning på en strukturert måte. Det er Edward de Bono som har utviklet Seks tenkehatter®. Hvem har vel ikke opplevd at diskusjoner kan ende opp som en form for skyttergravkrig og man bruker altfor-lang tid før diskusjonen kommer noen vei. Her er tipset.
Hvert trinn i prosessen består i at man "tar på seg" en hatt med samme farge. Det er viktig at en person tar styringen av teamet, og passer på at alle har samme hatt på i hvert steg av prosessen:
Blå hatt - Hva er problemet? Hva er omfanget av diskusjonen?
Hvit hatt - Hva vet vi med sikkerhet? Hvilke data er tilgjengelig for oss? Bare se fakta i denne fasen.
Rød hatt - Hva føler vi? Hva er vår magefølelse? Fokus på følelser i denne fasen.
Grønn hatt - Hvilke tanker har vi? Hva kan vi gjøre? Dette er fasen for kreativitet bare i denne fasen. Unngå kritikk eller kynisme - ideene kan være spenstige.
Gul hatt - Hvilke fordeler kan noen av disse ideene bringe? Hvilke fordeler har de? Vær optimistisk og positiv i denne fasen.
Svart hatt - Hva bekymringene vi har i løpet av de ideer uttrykt ? Hvor praktiske er de? Til hvilke bekostning er ideene? Ikke vær redd for å utfordre ideer.
... tilbake til, Blå hatt - Teamet skal returnere til den blå hatten og spørre. Hvor står vi i forhold til problemet? Har omfanget utvidet ? Har vi en løsning eller en vei til en løsning?
For de som har interesse så kan man lese mer om metoden på wikipedia.
Takk til Geir Bakken for lån av dette fantastiske bildet på Flickr. Bildet er tatt ved Prekestolen.
Først vil jeg få lov til å takke leserne på min blogg. I skrivende stund har jeg har jeg fått 1665 besøk, og det er veldig hyggelig! Tusen takk alle sammen!
I dag kom det en mail fra IRCA med noen nyttige tips. IRCA er organisasjonen der jeg innehar sertifisering som Lead Auditor innen kvalitetssystemer - QMS. IRCA har hovedkvarter i London.
Tipset kalles for ABCDE metoden og er utviklet av Bryan Tracey. Det handler om prioritering av oppgaver og er en systematisk metode for dette. Den nye ISO 9001:2015 krever at man jobber med risikoreduserende tiltak på alle nivå i organisasjonen og metoden til Tracy er et veldig nyttig tips i så henseende.
Når man jobber med oppgaver innen kontinuerlig forbedring, minimering av risiko og problemløsning så kan man fort ende opp med mange aksjonspunkter eller ønskede tiltak. For hver aksjonsforslag kan man score en karakter - A til E. Selve metoden virker enkel og burde være anvendbar til det meste innen prioritering både i jobb og til private gjøremål.
Tracey gir altså hver oppgave en bokstav for å hjelpe på prioriteringen.
A - "Veldig viktig" oppgaver du må gjøre eller så kan det komme store alvorlig negative konsekvenser.
B - "Viktig" oppgaver du bør gjøre ellers så vil det få moderate konsekvenser.
C - "Kjekt å gjøre" oppgaver som kan ha motiverende effekt men ingen negative konsekvenser.
D - Oppgaver som bør "delegeres" søk hjelp hvis du føler at du ikke burde involveres i oppgaven.
E - Oppgaver som bør "elimineres", dette er sjansen til å fjerne oppgaven hvis det ikke inneholder noen verdi eller mulighet.
Det var hele metoden, da er det bare å sette i gang å prioritere! :)
Innenfor faget kvalitet og også innen HMS så snakkes det mye om kontinuerlig forbedring ofte forkortet som CI (Continious Improvement) eller CIP (Continious Improvement Process). Det japanske ordet Kaizen som betyr "god endring" blir også benyttet av enkelte. Man skaper en kultur for å gjøre gode endringer - kontinuerlig og det kan være små forbedringer. Over tid blir det mange gode endringer og prosessene går lettere - kvaliteten øker. Jobber man ikke med CI får man i realiteten en dårligere og dårligere kvalitet og det var det man så i f.eks amerikansk og engelsk bilindustri mens japansk bilindustri dro i fra.
Når japanerne etterhvert på sytti- og åttitallet begynte å levere produkter som lå langt foran vesten på kvalitet reiste et team med amerikanere over til Japan for å finne ut hvordan det var mulig å lage så feilfrie produkter.
Kontinuerlig forbedring "Kaizen" viste seg å være et av de viktige grunnelementene for suksessen til japansk kvalitet. Det var flere elementer også men de kommer jeg tilbake til i senere blogginnlegg.
Stor var forundringen da CI metodikken viste seg å stamme opprinnelig fra amerikanske lærebøker av Edwards D. Demning. Dette var lærebøker i kvalitet som ble benyttet når man bygget opp industrien til Japan etter andre verdenskrig (under Marshall hjelpen). Edwards har fått stor kreditt for å ha bidratt til den japanske økonomiske suksessen i etterkrigstiden og regnes nok av de fleste som kvalitetsfagets far.
Edward D. Demning (wikipedia)
Hvis en virksomhet ikke stadig tenker nytt og forbedrer arbeidsprosesser så vil man i realiteten gradvis bli dårligere og dårligere og dette fører til mer og mer sløsing av ressurser.
Det er viktig å ta en fot i bakken av og til for å se om man jobber på en smart og effektiv måte. Hvis man ikke skaper en kultur for kontinuerlig forbedring ender man fort opp som på bildet under.