Sider

Viser innlegg med etiketten Toppindustrisenter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Toppindustrisenter. Vis alle innlegg

mandag 12. desember 2016

Norge må satse på industri, utflagging lager kritiske hull i det industrielle økosystem







Industrien som ikke er oljerelatert stuper og det er ikke avhengig av hvem som sitter ved makten. Trenden er klar og lar seg ikke løse hvis man ikke innser problemene og samarbeider. Denne kurven er ikke på dagsorden politisk men den burde være det. Stadig utflagging gjør at stupet blir brattere.

Problemene Norge har med innskrumping av industrien (den som ikke er oljebasert) og som etterhvert gir økt ledighet må løses tverrpolitisk og optimalt i samarbeid med industrien, arbeidslivsforeninger, fagforeninger og bransjeorganisasjoner.  Bra med inkubatorsatsing men personlig tror jeg man må også satse mye mer på bedrifter som har nådd en viss størrelse, drahjelp for å bli større, hindre at bedrifter blir solgt til utlandet og demme opp for at gode ideer blir solgt ut av landet før de hele tatt blir kommersialisert. Begrave de politiske stridsøksene, få problemene på dagsorden og berge skuta!

I macrorapporten Q4 fra Elisabeth Holvik fra Sparebank1 gruppen sier hun at eneste medisinen er en dreining for å gjøre arbeidende kapital lønsom å investere i, fremme industrivekst, hjørnesteinsbedrifter som vi ser på vestlandet og i tyskland (arven fra Hansatiden). Hjelper lite med inkubatorsatsing når bedriftene blir kjøpt opp fra Kina, USA og Tyskland før de når 10 ansatte. Langsiktig / tålmodig investorkapital må til. Finans og arbeid må gå mer hånd i hånd. Kommersialisering av "made in norway" produkter må støttes og premieres. Norge står ved et veiskille, skal vi legge alle eggene i oljekurven?

Når jeg jobbet for et tysk firma så jeg hvor bra myndighetene der pleiet om industrien sin (i Tyskland) for å gjøre den ledende i verden. Problemene er ikke kommet høyt nok på dagsorden her hjemme og når man f.eks snakker om kurtzarbeit (som Tyskland bruker aktivt hele tiden) her i Norge så er det til døve ører, ingen i "eliten" bryr seg. Uten god satsing og drahjelp fra samfunnet så blir det blir som å vinne VM på ski med gamle treski og ryggsekk, men det er samarbeid og et godt økosystem som må til.

Det som skjer politisk ute i verden rundt globalisering kontra nasjonalisering er at opprørsbevegelser drevet fram av dem som har havnet i fattigdom fra middelklassen støttet av unge som ikke får arbeid er i gang. Dette skjer politisk fra begge sider fra dem som har tapt på globalisering og automatisering og ikke har tjent på oppsvinget i finansverdenen.

I USA er det ca 10% (totalt 30%) som har ramlet ned i fattigdom de senere år, samtidig har overklassen økt 10% (totalt 30%). Men de i mellom er bekymret og utsatt (40%). Dette gir fenomenet "the forgotten men". I Norge skjer tilsvarende men i noe mindre skala, men det skjer. Man kan neppe kalle seg for middelklasse særlig lenge hvis man havner på sosialen og står årevis uten arbeid. Enn så lenge er problemene i Norge sukret med oljepenger i blant annet vegbygging og bygg og anlegg, men de grunnleggende problemer med utflagging er her også.

Globalisering og automatisering fjerner arbeidsplasser og er med å trigge bekymringer og problemer for de som taper mens de rike blir rikere. 

Det er ikke nok med bare "god venstrepolitikk" med høyere skatter og avgifter, det knekker bare de med dårligere råd ytterligere, samtidig er ikke ren høyrepolitikk løsningen heller. Man må ha mer arbeidsplasser i industri utenom olje. Det må store grep til. Det må en stor satsing til og den må gjerne være grønn og i samarbeid for å bygge opp landets industri igjen!


onsdag 5. oktober 2016

Konkurranse i en globalisert verden

Paul Chaffey har skrevet et spennende innlegg om Globalisering, med utgangspunkt i en artikkel i the Economist.
Det går på hvor farlig det er å tukle med globaliseringen og å sette opp hindringer som senterpartiet, høyre- og venstrepopulister har fremmet i den senere tid.



"Rusty building" by Geir Bakken


Mye interessant, men striden for Norge handler også om å konkurrere med andre høykostland. Vi må ikke være naive. Her er det snakk om å se veldig nøye på "beste praksis" for rammebetingelser i de landene man konkurrerer med. Her kan det kanskje være snakk om noen skarve "hundredeler" for vinn eller forsvinn. Man er veldig fokusert på lønn men det er mye annet som er kostnadsdrivende og gjør ting vanskelig. En annen faktor er om alle andre land driver rent spill i konkurransesammenheng, og får dette noen konsekvenser for disse landene? Men det kan vi ta en annen gang. Slik jeg ser det så er det mange muligheter innenfor regelverket i det globale spillet uten å være proteksjonistisk. Det handler bare om å være smart og å spille godt og på alle strenger innenfor regelverkene. For oppstart kan incentiver, smarte lån, smarte avskrivninger, stønadsordninger være marginalt bedre og enda smartere utformet enn i Norge. Det gjelder å henge med i timen også for mer etablert industri. Det hjelper ikke å utdanne tusenvis av flere mennesker hvis f.eks ikke utstyr og kapitaltilgang er på stell for å kunne lykkes og å bli konkurransedyktig i "world class". Det er viktig at norske bedrifter har den beste instrumentering og utstyr som skal til for å konkurrere. Alle detaljer er viktig å "benchmarke". Det gjelder med åpent sinn å fintune alle regelverk politisk til å matche konkurrentlandene til minst like godt eller enda bedre ordninger for bedriftene ellers så taper man internasjonalt. Gjennomgangsmelodien er ofte den enkle løsningen at det lønner seg ikke å produsere i Norge, men neppe riktig i alle tilfeller. F.eks kurzarbeit med lønnskompensasjon har ikke blitt innført i Norge, mens det er en suksess i f.eks Tyskland og "alle" store bedrifter der bruker dette aktivt. (Tyskland har også permiteringsordninger som i Norge men for industri skal kurzarbeit være mye bedre løsning for å holde bedriften inntak i nedgangstider). Jeg har ennå ikke sett argumenter som holder vann for å ikke innføre dette også her. Det skremmer meg at man ignorer slike forslag i Norge. I idrett er vi flinke til å tilpasse oss konkurranse men vi kunne kanskje blitt flinkere i industrien. Dette må inn som virkemidler uansett under "demand management" som det skrives om i artikkelen. Her er det iallefall veldig hyggelig at Norge endelig skal få sitt eget Toppindustrisenter.