Sider

Viser innlegg med etiketten Industri. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Industri. Vis alle innlegg

fredag 29. desember 2017

Julespesial fra 2017, Valebrokk & Co

Valebrokk & Co på E24 har lagt ut en podcast som oppsummerer hva som har skjedd i 2017 innen økonomi og politikk. Hør podcasten her













mandag 12. desember 2016

Norge må satse på industri, utflagging lager kritiske hull i det industrielle økosystem







Industrien som ikke er oljerelatert stuper og det er ikke avhengig av hvem som sitter ved makten. Trenden er klar og lar seg ikke løse hvis man ikke innser problemene og samarbeider. Denne kurven er ikke på dagsorden politisk men den burde være det. Stadig utflagging gjør at stupet blir brattere.

Problemene Norge har med innskrumping av industrien (den som ikke er oljebasert) og som etterhvert gir økt ledighet må løses tverrpolitisk og optimalt i samarbeid med industrien, arbeidslivsforeninger, fagforeninger og bransjeorganisasjoner.  Bra med inkubatorsatsing men personlig tror jeg man må også satse mye mer på bedrifter som har nådd en viss størrelse, drahjelp for å bli større, hindre at bedrifter blir solgt til utlandet og demme opp for at gode ideer blir solgt ut av landet før de hele tatt blir kommersialisert. Begrave de politiske stridsøksene, få problemene på dagsorden og berge skuta!

I macrorapporten Q4 fra Elisabeth Holvik fra Sparebank1 gruppen sier hun at eneste medisinen er en dreining for å gjøre arbeidende kapital lønsom å investere i, fremme industrivekst, hjørnesteinsbedrifter som vi ser på vestlandet og i tyskland (arven fra Hansatiden). Hjelper lite med inkubatorsatsing når bedriftene blir kjøpt opp fra Kina, USA og Tyskland før de når 10 ansatte. Langsiktig / tålmodig investorkapital må til. Finans og arbeid må gå mer hånd i hånd. Kommersialisering av "made in norway" produkter må støttes og premieres. Norge står ved et veiskille, skal vi legge alle eggene i oljekurven?

Når jeg jobbet for et tysk firma så jeg hvor bra myndighetene der pleiet om industrien sin (i Tyskland) for å gjøre den ledende i verden. Problemene er ikke kommet høyt nok på dagsorden her hjemme og når man f.eks snakker om kurtzarbeit (som Tyskland bruker aktivt hele tiden) her i Norge så er det til døve ører, ingen i "eliten" bryr seg. Uten god satsing og drahjelp fra samfunnet så blir det blir som å vinne VM på ski med gamle treski og ryggsekk, men det er samarbeid og et godt økosystem som må til.

Det som skjer politisk ute i verden rundt globalisering kontra nasjonalisering er at opprørsbevegelser drevet fram av dem som har havnet i fattigdom fra middelklassen støttet av unge som ikke får arbeid er i gang. Dette skjer politisk fra begge sider fra dem som har tapt på globalisering og automatisering og ikke har tjent på oppsvinget i finansverdenen.

I USA er det ca 10% (totalt 30%) som har ramlet ned i fattigdom de senere år, samtidig har overklassen økt 10% (totalt 30%). Men de i mellom er bekymret og utsatt (40%). Dette gir fenomenet "the forgotten men". I Norge skjer tilsvarende men i noe mindre skala, men det skjer. Man kan neppe kalle seg for middelklasse særlig lenge hvis man havner på sosialen og står årevis uten arbeid. Enn så lenge er problemene i Norge sukret med oljepenger i blant annet vegbygging og bygg og anlegg, men de grunnleggende problemer med utflagging er her også.

Globalisering og automatisering fjerner arbeidsplasser og er med å trigge bekymringer og problemer for de som taper mens de rike blir rikere. 

Det er ikke nok med bare "god venstrepolitikk" med høyere skatter og avgifter, det knekker bare de med dårligere råd ytterligere, samtidig er ikke ren høyrepolitikk løsningen heller. Man må ha mer arbeidsplasser i industri utenom olje. Det må store grep til. Det må en stor satsing til og den må gjerne være grønn og i samarbeid for å bygge opp landets industri igjen!


onsdag 16. november 2016

Skriv ut et slott

Denne artige videoen var det noen som delte med meg på linkedin. At man kan printe ut mekaniske deler i plast er etterhvert blitt godt kjent, men denne videoen viser at det er mulig å printe betong. Dette vil kunne gjøre husbygging billigere. Ser vi her en forsmak på fremtidens husbygging?



All robotisering og den raske utviklingen gjør mange bekymret. Blir vi overflødige som mennesker? Teknisk sett i TU diskuterer dette tema i episode 40.

tirsdag 8. november 2016

Think Different - Steve Jobs

Det er ikke så ofte at en reklamevideo har gitt meg gåsehud. Reklamevideoen ble laget rett etter at Steve Jobs kom tilbake til Apple i 1997. I originalvideoen er det Richard Dreyfuss som leser, men det finnes en uoffisiell / alternativ versjon der Steve selv snakker.

I selvbiografien om Steve Jobs er historien hvordan kampanjen ble til beskrevet. Det var mens jeg leste selvbiografien at jeg fant videoen på nettet. I 1997 når Steve kom tilbake hadde Apple ingen nye produkter å komme med, og tilliten i markedet var laber, Steve var bekymret for tilstanden til selskapet, og han ønsket å få til en ny giv for Apple.

Ett år etter denne kampanjen hadde aksjekursen til Apple tredoblet seg. På forbes kan man lese enda mer om historien rundt tilblivelsen av teksten. Teksten var hovedsaklig skrevet av Rob Siltanen og det var relative små justeringer som skulle til før Steve tilslutt ble fornøyd. Steve var skeptisk i begynnelsen og kalte det hele "adverticing agency shit", men han snudde etterhvert.

I ettertid regnes kampanjen som legendarisk og ikonisk for Apple og man kan se den på Youtube i begge versjoner. Her er videoen med Steve som forteller.





Her er teksten;
“Here's to the crazy ones. The misfits. The rebels. The troublemakers. 
The round pegs in the square holes. The ones who see things differently. 
They're not fond of rules. And they have no respect for the status quo. 
You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them. About the only thing you can't do is ignore them. Because they change things. 
They push the human race forward. 
And while some may see them as the crazy ones, we see genius. 
Because the people who are crazy enough to think they can change the world, are the ones who do.”

De som er med i videoen er Albert Einstein, Bob Dylan, Martin Luther King, Jr., Richard Branson, John Lennon (with Yoko Ono), Buckminster Fuller, Thomas Edison, Muhammad Ali, Ted Turner, Maria Callas, Mohandas Gandhi, Amelia Earhart, Alfred Hitchcock, Martha Graham, Jim Henson (with Kermit the Frog), Frank Lloyd Wright and Pablo Picasso. Helt til slutt ser man en ung jente som åpner øynene og ønsker seg noe.




mandag 17. oktober 2016

Når batteriene koker over

I podcast til TU episode 39 så snakker man om problemene med overoppheting og brann i litiumbatterier, og problemene med Samsung Galaxy Note 7. Årsaken til feilen i samsungbatteriene er ennå ikke konkludert.

Det blir i podcasten nevnt 2 kjente feilmoder fra teknologien rundt litiumbatteri. Lokal overoppheting av elektrolytten som lager en membranskade i en celle som fører til kortslutning av anode til katode. Elektrolytten i disse batteriene er av polymer.

En annen kjent feilmode er groe fra anode til katode. Dette kalles "dendritt". Groen kan gå som en spiss dolk igjennom polymerlaget og lage kortslutning.

En veldig høy energitettthet fører til kjedereaksjoner hvis en celle kortsluttes. Samsung er ikke de eneste som har laget elektronikk med uheldige produktserier av litiumbatterier, som må kalles tilbake. Podcastene fra TU kan høres her. Lydkvaliteten er nå vesentlig forbedret i TU podcaster enn de var i starten.






onsdag 12. oktober 2016

Forrige århundrets norske ingeniørbragd


Troll A plattformen ble av TU lesere kåret til århudrets ingeniørbragd 1900 til 2000. Troll har en høyde på 472 meter, høyere enn Empire State Building, og er verdens høyeste transportable byggverk. 

Troll A ble plassert på feltet 17. mai 1995 og det tok 6 dager å slepe den ut, en operasjon og byggverk som trollbant en hel verden. I dag leverer den gass til Europa og levetiden for feltet er utvidet fra 2045 til 2063 takket være nye kompressorer som nylig ble montert på plattformen. Folk fra hele verden ser med beundring på dette byggverket, men det er kanskje ikke like godt kjent på hjemmebane utenom offshore bransjen. Det var unik norsk industriell kompetanse som gjorde dette mulig.

Ennå sendes filmen om flytteoperasjonen av Troll A på Discovery Channel nattestid. Byggverket er av betong, og det var industrielle erfaringer fra bygging av demninger til kraftverk som ble videreutviklet til offshore. Plattformen var opprinnelig bygget for å holde 70 år. Det tar 9 minutter å ta heisen til bunnen av en legg. Fotavtrykket tilsvarer arealet til 3 fotballbaner. 


Video from Discovery Channel - 1997





National Geographic med Richard Hammond fra Top Gear






onsdag 5. oktober 2016

Konkurranse i en globalisert verden

Paul Chaffey har skrevet et spennende innlegg om Globalisering, med utgangspunkt i en artikkel i the Economist.
Det går på hvor farlig det er å tukle med globaliseringen og å sette opp hindringer som senterpartiet, høyre- og venstrepopulister har fremmet i den senere tid.



"Rusty building" by Geir Bakken


Mye interessant, men striden for Norge handler også om å konkurrere med andre høykostland. Vi må ikke være naive. Her er det snakk om å se veldig nøye på "beste praksis" for rammebetingelser i de landene man konkurrerer med. Her kan det kanskje være snakk om noen skarve "hundredeler" for vinn eller forsvinn. Man er veldig fokusert på lønn men det er mye annet som er kostnadsdrivende og gjør ting vanskelig. En annen faktor er om alle andre land driver rent spill i konkurransesammenheng, og får dette noen konsekvenser for disse landene? Men det kan vi ta en annen gang. Slik jeg ser det så er det mange muligheter innenfor regelverket i det globale spillet uten å være proteksjonistisk. Det handler bare om å være smart og å spille godt og på alle strenger innenfor regelverkene. For oppstart kan incentiver, smarte lån, smarte avskrivninger, stønadsordninger være marginalt bedre og enda smartere utformet enn i Norge. Det gjelder å henge med i timen også for mer etablert industri. Det hjelper ikke å utdanne tusenvis av flere mennesker hvis f.eks ikke utstyr og kapitaltilgang er på stell for å kunne lykkes og å bli konkurransedyktig i "world class". Det er viktig at norske bedrifter har den beste instrumentering og utstyr som skal til for å konkurrere. Alle detaljer er viktig å "benchmarke". Det gjelder med åpent sinn å fintune alle regelverk politisk til å matche konkurrentlandene til minst like godt eller enda bedre ordninger for bedriftene ellers så taper man internasjonalt. Gjennomgangsmelodien er ofte den enkle løsningen at det lønner seg ikke å produsere i Norge, men neppe riktig i alle tilfeller. F.eks kurzarbeit med lønnskompensasjon har ikke blitt innført i Norge, mens det er en suksess i f.eks Tyskland og "alle" store bedrifter der bruker dette aktivt. (Tyskland har også permiteringsordninger som i Norge men for industri skal kurzarbeit være mye bedre løsning for å holde bedriften inntak i nedgangstider). Jeg har ennå ikke sett argumenter som holder vann for å ikke innføre dette også her. Det skremmer meg at man ignorer slike forslag i Norge. I idrett er vi flinke til å tilpasse oss konkurranse men vi kunne kanskje blitt flinkere i industrien. Dette må inn som virkemidler uansett under "demand management" som det skrives om i artikkelen. Her er det iallefall veldig hyggelig at Norge endelig skal få sitt eget Toppindustrisenter.

mandag 26. september 2016

Dette skal Norge leve av - kronikk i Aftenposten

I en spennende kronikk i Aftenposten skriver Anita Krohn Traaseth (administrerende direktør i Innovasjon Norge) og Silvia Seres (President i Polyteknisk forening) om hva de mener Norge har best forutsetninger å leve av i fremtiden.


Faksmile Aftenposten 18.09 2016

I kronikken peker man ut satsingsområder for å demme opp for 850 milliarder kroner i tapte eksportinntekter fra olje og gass. Her er gode tips på hva vi skal leve av etter at oljen tar slutt.

De seks områdene er (teksten i kursiv er sakset fra kronikken i Aftenposten):
  • Mikro og nanoelektronikk, samt nanoteknologi omfatter blant annet roboter, sensorer, tastaturer, batterier og «tingenes internett». Vi har de fremste miljøer på dette i mikro- og nanoteknologi-klyngen i Horten, instrumentation-klyngen i Trondheim, Senter for innovativ ultralyd i Trondheim og ledende bedrifter som Sensonor, Trillobyte, Teltek og Norcontrol.
  • Industriell bioteknologi endrer biologisk materiale ved hjelp av levende organismer eller bioteknologiske metoder. Det kan være Jotuns antisoppmiddel i malingsproduksjon, Follums biodrivstoff, Eramets utnyttelse av avgasser fra metallurgisk industri eller stoffer til laksefor.
  • Avanserte materialer som metaller, polymerer, fiberkompositter og gummi brukes i marine konstruksjoner, mekanikk, offshoreteknologi, plast og kompositter. Eyde-klyngen (silisium), Raufoss (aluminium, plast, kompositt og multimaterialer), iKuben (polymermaterialer, plast mot havrommet) og flere bedrifter som Hydro Karmøy og Dophitech bidrar til utviklingen og anvendelsen av slike avanserte materialer.
  • Fotonikk er forskning og anvendelse av lys dets mange former og brukes i alt fra strekkodeskannere og DVD-lesere til lasere for synskorreksjon.
  • Vi har mange gode miljøer på NTNU, UNIK og Kjeller. Et eksempel på en norsk bedrift innenfor dette området er IDEX ASA, som arbeider med skjermberøringssensorer for mobiltelefon, kredittkort mm.
  • Avanserte produksjon/fabrikk-teknologier handler om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til nye industrielle produksjonsprosesser, slik som 3D-printing, automatisering og roboter med mer. Her har vi igjen sterke klynger som Raufoss, iKuben og NODE (mekatronikk). Eksempler på verdensledende bedrifter er GKN Aerospace og Kongsberg Automotive.

Dette ser bra ut bare vi har finansielle muskler og vilje til å beholde denne nye industrien i Norge, særlig etter at produktene er ferdigutviklet og skal ut på markedet. Ellers så må jeg si at det er spennende å se at Vestfold er med på kartet.

Det pekes på 10 forslag for å komme dit, hvor jeg spesielt bet meg merke i at man må skape større og sterkere incentiver og at man må være seg bevisst og stolt av norsk organisasjonskultur. Klikk på faksmilen og hele artikkelen kommer opp.


                                                               

søndag 25. september 2016

NHO - Ut med seniorer og inn med nye arbeidstakere

Bildet av Geir Bakken - The old mill

Før helga kunne man lese at i NHO så har 50 seniorer over 60 år takket ja til sluttpakke, mens samtidig så planlegges det å ansette 25 nye for å få det man kaller den riktige kompetansesammensetting i bedriften. NHO har tidligere vært tydelige i media om at bedrifter ikke må støte eldre arbeidstakere ut så dette strider mot deres prinsipper om liv og lære.

Riktignok gjør NHO dette med en tilsynelatende generøs sluttpakke til de som går, men signalene det gir til medlemsbedriftene er ikke bra, det tror jeg de fleste som støtter den nordiske modellen  (skandinaviske modellen) er enig om. Det skal ikke legges skjul på at bedrifter som har hatt flere tunge nedbemanningsprosesser og som har brukt ansinitetsprinsippet som førsteprioritet, kan få for stor overvekt av seniorer, men blir dette akseptert praksis så snakker vi om en gedigen sosial dumping i arbeidslivet.

Er det bare jeg som har merket meg at fordommene mot eldre arbeidstakere kan variere fra bransje til bransje? I enkelte bransjer har jeg registrert at alder er ingen "issue" mens i andre bransjer kan det virke som seniorer er ansett som "ett problem".  All ære til bedrifter som har en god seniorpolitikk og tør å ansette eldre arbeidstakere. Det som bekymrer meg mest er at beslutninger kan bli tatt på basis av vedtatte "sannheter", fordommer og synsing og ikke basert på reelle fakta. Det er ulovlig diskriminering å fryse ut ansatte eller søkere basert på alder men det skjer uten at noen stilles til ansvar ved at man f.eks pakker dette inn i en større restruktureringsprosess.  Ellers har bedriftene et ansvar i at ansatte oppdateres kompetansemessig, men argumentasjon om presset økonomi gjør nok at det som er "nice to have" ofte blir prioritert vekk.

En ting er loven, men på den annen side er seniorer flinke til å videreutvikle seg på egen hånd? Bygge opp nettverk, oppdatere seg på fag og å melde seg på (ofte gratis foredrag) hos leverandører eller i gjennom fag og bransjeorganisasjonene gjør seniorer det?

Noen er nok flinke, men dessverre ikke alle, her er det potensiale. Ta ett eksempel. Istedenfor å henge etter med argumenter at Facebook og Linkedin er "fali" som frykt for at "storebror ser deg" så henger enkelte ikke med i den enorme digitale revolusjonen som skjer. Man står igjen på perrongen og ser toget går.

Hollywood har tatt opp dette med hvor bra det er med et balansert arbeidsmiljø med hensyn til alder i komedien "The Intern". Den berører også fordommer og diskrimenering av eldre. Filmen ligger gratis ute på Netflix. Anbefales!


Trailer




Se også blogginnlegg, Dette skal Norge leve av.



lørdag 24. september 2016

Tesla og statlige subsidier

Tesla model X (www.tesla.com)

Det virker som mange blir overrasket når de hører at Tesla har mottatt subsidier i størrelsesorden 40 milliarder kroner. Første gang jeg hørte dette googlet jeg, og ganske så riktig i f.eks LA Times kan man lese om dette. I tillegg til å lage elbiler har Tesla prosjekter med batterier for hus, solceller og romfart. 

En slik massiv støtte, viser at land som USA tar grep for å sikre fremtidsmuligheter for innovativ og miljøvennlig industri. Det er ikke småpenger i incentiver men hjelp som virkelig monner for å få fart i bygging av fabrikker og produktrealisering. Med 4000 ledige ingeniører i Norge kunne man ønske seg prosjekter av denne størrelsen. I Tesla jobber det 14 000+ mennesker i 2016  og i Norge ble det solgt ca 4000 Tesla i 2015 (50 000 på verdensbasis i 2015). 


mandag 19. september 2016

Bloglovin for bloggelskere og Karljohansvern




Akkurat nå fikk jeg automatisk melding om at Geir Bakken har lagt inn dette fantastiske bildet på Flicr. Bildet er tatt på Karljohansvern og man kan skimte Horten - Moss fergen i bakgrunnen.  Karljohansvern ble etablert i 1815 og var hovedverft for marinen fram til 1968. Det var flyfabrikk der fra 1915 til 1972. I dag er det en rekke teknologibedrifter som benytter lokalene i det som nå heter Horten Industripark. Området brukes også til en rekke kulturarrangementer og er et yndet område for rekreasjon.

Men jeg fikk ikke meldingen fra Flicr, jeg fikk meldingen fra Bloglovin´.

På BLOGLOVIN.COM kan man legge inn bloggene som man ønsker å følge med på. Flickr støttes også. 

Hver gang det kommer et nytt innlegg kjenner jeg Apple Watch vibrerer og den forteller hva som er kommet opp. I nettleseren presenterer Bloglovin et utdrag av bloggen du har valgt med bilde omtrent som et facebook innlegg. Man kan lese innlegget fra bloglovin eller klikke seg videre til orginallinken.

Når man er ferdig eller vil velge bort et innlegg kan man merke som lest "mark as read".
Ellers så kom det et veldig fint bloginnlegg fra Vibeke Holtskog i dag - Ordenes makt.



lørdag 17. september 2016

Håppas det ska gå bra för de yngra också


Håkan Hellstrøm har kommet med et nytt album "Du gamla du fria" der en av låtene er en miks med intervjuer med havnearbeider på Gøteborg havn med fengende musikk i bakgrunnen. Dette er gjort med omsorg og omtanke og løfter musikkvideoen til et rørende dokument om en svunnen tid.





I kystbyer før i tiden var å jobbe på havn eller verftet ofte det eneste alternativet til det å reise til sjøs. Arbeidet var tungt. Sikkerhet og verneutstyr var mangelvare og alvorlige skader og dødfall forekom. I ettertid har mange gått bort for tidlig på grunn av senskader fra f.eks asbest, kjemikalier og sveiserøyk. Men humøret, samhold og kameratskap sto sterkt.

torsdag 15. september 2016

Toppindustrisenteret


Idretten har hatt ett toppidrettssenter helt siden åttitallet. Nå har industrien tatt lærdom av idretten og på Arendalsuka i august ble Toppindustrisenteret lansert. Det er Kongsberggruppen som har gått i bresjen for et slikt senter.

På sidene til Toppindustrisenteret leser jeg følgende:
Internett for Things, Big Data, automasjon av produksjonsprosesser, robotisering og digitalisering vil endre industriproduksjonen. Vi vil finne fram til mer effektive måter å produsere på, vi vil produsere mer avanserte sluttprodukter og mer komplekst sammensatte tjenester. Dette kan gi store muligheter for Norge som industrinasjon.
Norsk industri består av få store bedrifter og mange små og mellomstore, og alle er vi små i internasjonal målestokk. Hvis vi griper muligheten nå, kan flere av oss likevel bli store i det internasjonale markedet.

Vi kan gi hverandre et løft

Gjennom Toppindustrisentret vil store og små bedrifter, universiteter og forskningsinstitutt i Norge gå sammen om å:
  • Gjøre teknologi og ulike test- og produksjonsfasiliteter som vi sitter på, tilgjengelig for hverandre og bidra til å etablere nye test- og produksjonsfasiliteter og utvikle ny kompetanse.
  • Dele kompetanse og bidra til å utvikle ny.
  • Lage en markedsplass og samhandlingsarena.
De som har lyst til å lese mer om Toppindustrisenteret kan følge denne linken.

Industridebatt
I forbindelse med Arendalsuka ble det holdt en interessant debatt om "hva skal vi lage nå" med tanke på alle de tusener av ingeniørene som går ledige etter "oljebremsen". Høyre og Arbeiderpartiet er representert i debatten og leder for Tekna. At Norge har sovet i timen på grunn av sikre oljeinntekter legges det ikke skjul på og det snakkes om en industrimelding som skal stake ut kursen videre. Klikk på bildet og dere kommer inn på siden. Det er den nederste videoen som inneholder debatten.


Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna ettersøker mer drastiske tiltak og viser til eventyret om Tesla der staten (USA) gikk inn og fundet prosjektet mens politikerne her hjemme virker å være mer opptatt av å spre tynt utover og å bedre generelle rammebetingelser. 













mandag 12. september 2016

IT outsourcing

"Mølen" av Geir Bakken 

IT er verdens mest globale bransje og outsourcing eller offshoring til lavkostland som f.eks India truer norske arbeidsplasser. At man kan jobbe over nettet muliggjør at den ansatte sitter i lavkostland og konkurrer på helt andre premisser enn en norsk ansatt. Jeg har prøvd å samle en del linker om temaet for de som er interesserte.

12. september kom nyhetene at Nortura vurderer å outsource IKT funksjonen sin til et Indisk selskap. Nortura som selv er opptatt av selvberging og å bevare norske arbeidsplasser i landbruket vurderer outsourcing som et rent kostnadsreduserende tiltak. Dette er et klassisk eksempel på at liv og lære ikke alltid stemmer overens. Hvor mye som det er planlagt at man skal spare i Nortura vet jeg ikke, men det finnes eksempler på at outsourcing ikke har gått bra. Tomra er et eksempel som snudde og backsourcet IT utviklingsoppgavene sine. I USA snakkes det nå også om en trend med backsourcing, så hvorfor gjenta de samme feilene som amerikanerne?

I april meldte NRK at man regner med at 30 milliarder forsvinner ut av landet i året på IT utviklingsoppgaver. Det er mange arbeidsplasser.

Trond Markussen leder i NITO utrykker stor bekymring for outsourcing av IT i helseforetakene, leder for EL og IT forbundet Jan Olav Andersen er også bekymret.

Lise Lyngnes leder for Tekna frykter at norske kompetansemiljøer raseres.

På den politiske arena har Arbeiderpartiet tatt til ordet for å flagge hjem IT arbeidsplasser med argumenter som personvern, sikkerhet og bevaring av arbeidsplasser.

Dette er ikke noen enkelt materie, og det finnes ikke noen enkle svar. Men alle har sin lille del av ansvar for framtiden til å bidra til beste for dette landet. Trepartssamarbeidet bør mye sterkere inn og se på hva som kan gjøres på kort og lengre sikt (staten, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner)

Kanskje har teknologer noe å lære av bøndene som jobber for å bevare det norske ut fra prinsipper som sikkerhet for selvforsyning, selvberging, opprettholde bosetning og å beholde kompetanse.

Størst på nettskyer? Datasentere i norske fjell drevet med miljøvennlig strøm med reduserte avgifter klarer politikere å tilrettelegge for hvis de vil. I dag går disse prosjektene oftest til våre naboland p.g.a dyr strøm. Dette kunne satt Norge på kartet som en IT nasjon for datasentre. Og vips kanskje har vi noe nytt å leve av her på berget hvis oljeinntektene skulle svikte.





Follow my blog with Bloglovin

lørdag 10. september 2016

Litt om den nordiske modellen

"Dramatic tree and sky with clouds" av Geir Bakken

Den nordiske modellen også kalt skandinaviske modellen har stått sterkt. De nordiske landene er solide demokratier der sosial utjevning har vært høyt prioritert med bred politisk enighet om dette.
Modellen har fungert bra i hele etterkrigstiden og vist seg å fungerer bra også under press i nedgangstider og i en globalisert verden.

Trepartsamarbeid der fagforbund, staten og næringslivsorganisasjoner samarbeider for det beste for landet er en viktig del for å opprettholde modellen. Dette gir en samfunnsmodell der fagforeningene er sterke men næringslivet har også har gode vekstvilkår. Et skattesystem som unngår for store forskjeller mellom fattig og rik er et annet viktig prinsipp. Lav arbeidsledighet er et felles mål for partene. Den nordiske modellen har høstet stor anerkjennelse internasjonalt og går for å være den beste styringsform verden har sett så langt. Prisen for dette er at middelklasse, de rike og selskapene betaler mye i skatt men belønningen er lav arbeidsledighet og et stabilt samfunn med lite uro og kriminalitet.

Det mange ikke vet er at helt fram mot 80 tallet hadde man lignende velferdssystemer i USA, men en aktiv knusing av fagforeninger og relative små lettelser på skatter til de rike førte til at lønns- og formueforskjeller mellom fattig og rik har økt dramatisk. Dette har gitt mer sosial uro og parallellsamfunn og flere fattige.

NITO Vestfold hadde på Vestfoldkonferansen på Tjøme invitert en profilert forsker på den nordiske modellen, Kalle Moene. Det ligger flere foredrag ute på Youtube med Kalle Moene og de som har interesse for den nordiske modellen så kan jeg anbefale å lytte. Det Kalle Moen snakker om har gitt meg mange aha opplevelser.



En av kjepphestene til enkelte liberale krefter er at en sterk statlig styring dreper iniativ for næringsliv til å vokse, det er skrevet en mengde bøker om dette. Dette gjelder ikke for den nordiske modellen, iallfall rent statistisk. Undersøkelser viser at det faktisk er flere dollarmiliardærer per innbygger i norden enn i USA. Et strengt skatteregimet gir også grobunn for innovasjon og effektivisering i arbeidslivet forteller Kalle Moene om i sine foredrag.

Men er alt bare fryd og gammen da? Nei, globalisering med mindre kontroll over arbeidsflyt og pengeflyt så vil den nordiske modellen og velferdstaten bli utfordret. De store selskapenes pengeflyt er vanskelig å kontrollere. Et paradoks som Kalle Moene nevner er at barna av den nordiske modellen ofte ender opp som liberale - mot høyre som vil ta bort noe av det tøffe skattepresset mot middelklassen.

På den annen side så blir trepartsamarbeidet utfordret på den måten at man i redsel for å ødelegge modellen blir lite reformvillige og isteden for å tenke nytt og se fremover kjemper man om gamle kjepphester og brenner energi på forsvare det bestående.







onsdag 10. august 2016

Teknisk sett - en spennende podcast om teknologi

Bilde er fra TU.no

Radarparet Odd Richard Valmot og Jan M. Moberg fra TU drar oss igjennom (i skrivende stund) hele 30 podcaster om trender og utvikling innen teknologi.

Disse gutta er meget kunnskapsrike om hva som rører seg innen teknologi. Jeg tror jeg har mange med meg at dette er spennende, nyttig og lærerike programmer. Programmene ligger i tid på typisk mellom 10 og 20 minutters lengde per episode. Det legges ut stadig nye sendinger.

Aldri prøvd på podcast før?
For å lytte på podcast kan man benytte iTunes (Musikk) på Apple produkter eller laste ned iTunes for Windows. For Android finnes det egne apps som håndterer podcast.

Fremdeles interessert? Da er det bare å sette seg ned og å spisse ørene!


Link til podcasten klikk her





tirsdag 7. juni 2016

Permiteringsregler fra 30 til 52 uker - ingen skam å snu

En av endringene de blåblå gjorde atter at de kom til makten var å redusere permitteringsreglene fra 52 uker ned til 30 uker. Ikke lenge etterpå slo oljebremsen inn og jobbmarkedet hardnet til. Plutselig var det mange som så at disse nye reglene kanskje ikke bare var av det gode, men det gikk politisk prestisje i beslutningene. I august 2015 ble Henning Halvorsen tillitsvalgt for NITO i Wood Group Mustang og meg selv intervjuet i medlemsbladet Refleks.
Jeg skulle selv snakke varmt om en annen smidigere form for permittering som benyttes i blant annet Tyskland (kurzarbeit), en ordning som har vist seg å ha enormt stor suksess.

I intervjuet ble det mest fokus på de nye permitteringsreglene som medførte at folk måtte sies opp på grunn av grensen på 30 uker. Heldigvis så snudde regjeringen i revidert statsbudsjett som en del av lønnsoppgjøret og man gikk tilbake til 52 uker. Om det var Henning og jeg som fikk snudd opinionen skal være usagt :)

Det er trist at myndighetene ikke vil diskutere kurzarbeit da dette gir en helt annen form for fleksibilitet for bedriftene. Kurzarbeit er et solidarisk spleiselag mellom de ansatte, hjørnesteinsbedriften og staten. Ingen av de ansatte blir sendt hjem men man introduserer redusert arbeidstid for alle i bedriften opptil 3 år. Argumentet som blir brukt mot kurzarbeit er at den låser arbeidsstokken for nødvendig omstilling men dette stemmer ikke, dette kan de store kjente selskapene i Tyskland bekrefte.  Kurzarbeit er trepartsamarbeid i praksis da man sår og høster og hjelper hverandre igjennom opp og nedganger. Skuta beholdes inntakt under nedgangstiden.
Kurzarbeit er det mine kollegaer kaller for en no-brainer.

New York Times skriver om Kurzarbeit som "the secret german weapon", Man registrerte at sysselsettingen booste over tidligere nivå når finanskrisen var over, mens i USA hadde man en vedvarende lavere sysselsetting når markedet bedret seg.