Permiteringsregler fra 30 til 52 uker - ingen skam å snu

En av endringene de blåblå gjorde atter at de kom til makten var å redusere permitteringsreglene fra 52 uker ned til 30 uker. Ikke lenge etterpå slo oljebremsen inn og jobbmarkedet hardnet til. Plutselig var det mange som så at disse nye reglene kanskje ikke bare var av det gode, men det gikk politisk prestisje i beslutningene. I august 2015 ble Henning Halvorsen tillitsvalgt for NITO i Wood Group Mustang og meg selv intervjuet i medlemsbladet Refleks.
Jeg skulle selv snakke varmt om en annen smidigere form for permittering som benyttes i blant annet Tyskland (kurzarbeit), en ordning som har vist seg å ha enormt stor suksess.

I intervjuet ble det mest fokus på de nye permitteringsreglene som medførte at folk måtte sies opp på grunn av grensen på 30 uker. Heldigvis så snudde regjeringen i revidert statsbudsjett som en del av lønnsoppgjøret og man gikk tilbake til 52 uker. Om det var Henning og jeg som fikk snudd opinionen skal være usagt :)

Det er trist at myndighetene ikke vil diskutere kurzarbeit da dette gir en helt annen form for fleksibilitet for bedriftene. Kurzarbeit er et solidarisk spleiselag mellom de ansatte, hjørnesteinsbedriften og staten. Ingen av de ansatte blir sendt hjem men man introduserer redusert arbeidstid for alle i bedriften opptil 3 år. Argumentet som blir brukt mot kurzarbeit er at den låser arbeidsstokken for nødvendig omstilling men dette stemmer ikke, dette kan de store kjente selskapene i Tyskland bekrefte.  Kurzarbeit er trepartsamarbeid i praksis da man sår og høster og hjelper hverandre igjennom opp og nedganger. Skuta beholdes inntakt under nedgangstiden.
Kurzarbeit er det mine kollegaer kaller for en no-brainer.

New York Times skriver om Kurzarbeit som "the secret german weapon", Man registrerte at sysselsettingen booste over tidligere nivå når finanskrisen var over, mens i USA hadde man en vedvarende lavere sysselsetting når markedet bedret seg.