torsdag 26. mai 2016

Hva har skaperen av Lunch, Hege Skryseth, Kristian Røkke og Henrik Syse til felles?

Personene i tittelen kommer til ledekonferansen Front i tillegg til mange andre spennende foredragsholdere.

Tirsdag 30. august 2016 arrangeres lederkonferansen Front i  Oslo. Er du medlem av organisasjonen Lederne eller Nito så er arrangementet gratis for deg. NITO tar nå også i mot medlemmer med masterbakgrunn i tillegg til bachelor og er den største organisasjon for teknologer i Norge (over 80 000 medlemmer).

For ikke-medlemmer er prisen 3990,- og det synes jeg det er verdt, her er det ikke spart på poolen med ypperste klasse foredragsholdere!

Har man interesse eller jobber med ledelse så bør du absolutt vurdere å komme! Dette kan anbefales. Kanskje vi sees!

Se klipp fra konferansen i 2015



Se klipp fra konferansen i 2014


tirsdag 24. mai 2016

Læringsmodellen og kvalitet


Første gang jeg fikk læringsmodellen presentert i NITO Lederforum, så tenkte jeg... aha denne må jeg vise til kolleger og venner sett i sammenheng med verktøy og metoder innenfor kvalitetssystemer / kvalitetsledelse. For noen år siden la jeg ut noe av det samme som dette på Twitter men jeg håper at denne bloggen kan spre budskapet videre ut til flere interesserte.

Læringsmodellen virker så enkel at den nesten virker litt dum ved første øyekast. Det er gøy å oppleve at andre får samme aha opplevelsen som meg selv når jeg går igjennom modellen og knytter den opp mot praktiske eksempler. Jeg har også vist den på "lessons learn" samlinger og i prosjektmøter. Alt fra middels til store prosjekter kan ha nytte av å forstå denne modellen.

Ubevisst inkompetanse 

En av kjepphestene mine innen kvalitetsledelse er farene ved "Ubevisst inkompetanse".  De som jobber med kvalitet ser at ofte er dette direkte-årsaken til at ting går galt. Man har kanskje ikke fulgt instrukser og prosedyrer eller kanskje de er mangelfulle eller inneholder feil.

Se for deg en guru - en læremester med masse av erfaring som vet hva du trenger, mens du som elev selv ikke har en anelse om hva du trenger av kunnskap og kompetanse. Guruen ser det som du ikke kan se - din ukjente ubevisste inkompetanse.

 Den ubevisste inkompetansen kan være potensiell farlig. Hvis du begynner å gjøre en oppgave der du mangler noen vesentlige opplysninger og dette ikke oppdages i tide kan ting gå veldig galt. Den gamle fjellvettregelen "lytt til erfarne fjellfolk" passer godt inn her. Ydmykhet til oppgaven er alltid bra. Ok, søke kunnskap gjennom læring og "beste praksis" og å ta imot coaching. Hva annet kan virke forebyggende for ubevisst inkompetanse? Innen kvalitet så er risikovurdering, risikoanalyse et glimrende verktøy. I en risikovurdering kan man involvere flere og involvering er bra for å forebygge skjulte fallgruver. På overordnet nivå kan SWAT analyser også være en bra metodikk for å avdekke den ubevisste inkompetansen med mulige svakheter og farer. God planlegging og visualisering med å gå nøye igjennom hva som skal skje sammen med teamet, er bra som brainstorming for potensielle fallgruver. Bedrifter som er gode på kompetanseutvikling vil ha tilrettelagte systemer for opplæring og opplæringsprogrammer for de ansatte. Til enkelte typer jobber, profesjoner og oppgaver kreves det ulike former for sertifisering og kvalifisering for å bli godkjent til å gjøre en jobb som for eksempel innen helse og luftfart. 

Innenfor teknologi vektlegges realfag som veldig viktig, ikke minst for å unngå grunnleggende feildesign som denne videoen viser.





Bevisst inkompetanse

Dette er kompetansen du vet du trenger. Hva er de kritiske faktorer her? Man kan melde seg på kurs, lese og studere mer, men hvilke andre muligheter har man? Et godt faglig nettverk er viktig, slik at man kan ta opp problemstillinger og å lære av andre. Linkedin.com er et ypperlig verktøy for å vedlikeholde kontakter innen et faglig nettverk. Bare i Norge finnes det 1.3 millioner brukere på Linkedin.

Søkemotorer brukes mye i dag, er det noe man lurer på så "googler" man seg fram til svaret, her har det skjedd en revolusjon. Ved å benytte søkemotorer finner man ofte tips og råd som også kan gi deg påfyll også til din ubevisst inkompetanse, men utfordringen vil alltid være å forholde seg til sannhetsgehalten og riktigheten til kildene.

En annen mulighet kan være om bedriften er interessert i å kjøpe den kompetansen man trenger. Dette kan også kombineres som en opplæring. Enkelte oppgaver kan være greit å outsource.

Bevisst kompetanse

Det gir seg selv at man er en ressurs når man kan bidra med sin bevisst kompetanse. Den bevisste kompetansen kan profileres bedre igjennom Linkedin og f.eks gode CV'er hvis man ønsker å profilere seg.

Ubevisst kompetanse

Dine skjulte skatter! Det du kan men ikke vet selv. Det sies at den verste kritiker er ofte deg selv, i så tilfelle kan man slutte å holde seg selv nede. Det å lytte til andre og å få tilbakemeldinger kan være en mulig nøkkel, bruk kolleger og nettverk for innspill. Teknikker for personlig utvikling og brainstorming kan åpne opp innsikten for ubevisst kompetanse.



Takk for at du tok deg tid til å lese innlegget!

Test


søndag 22. mai 2016

Maritime ord og utrykk

Norge er en sjøfartsnasjon med sterke maritime tradisjoner helt tilbake til vikingtiden. Språket er fullt av ord og utrykk som har maritim opprinnelse. Man trenger ikke å være en ekte sjøulk for å strø om seg med maritime utrykk. Jeg har diktet opp en en liten historie fra arbeidslivet der alle de maritime ord og utrykkene er satt i kursiv.


På rett kurs

Styret måtte purre for å få sekretæren til å innhente signaturer til møte-loggen og krysse av for de fremmøtte.  At sekretæren var en lat-sabb var de fleste godt kjent med, men han holdt stø kursdriften og hadde en egen evne til å finne den røde tråden i budsjett- og planarbeidet og de valgte å fortsette å hyre ham. Opprinnelig skulle oppdateringen foregå ved hjelp av rullering men dette ga dårlig stabilitet og skeiet ut. 

En dag ba økonomisjefen sekretæren å finne fram skjøtet på lokalene. Sekretæren kunne ikke finne det og begynte å ro og skylle på at han måtte stue alle papirene opp på loftet. Økonomisjefen sa han bare hadde godt av å trimme litt fordi han hadde blitt operert for en tett åre for en tid tilbake. Sekretæren ville ikke trosse økonomisjefen men han måtte slå lens først. Sekretæren håpet at det ikke ville bli bom-tur på loftet og at han skulle klare brasene med å finne skjøtet. Det var en gangvei med tau som rekkverk.  Etter en ku-vending fikk sekretæren navigert seg rett fram til målet og funnet fram papiret.  Da han køyet den kvelden tenkte han at det var bra at det ordnet seg og at han slapp å gå planken.

Ship O´hoi





torsdag 19. mai 2016

Evolusjon av arbeidsprosesser

I et Formel-1 løp så må bilene innom pit-stop for vask av frontrute, skifte dekk, eventuelle reparasjoner og for å fylle drivstoff. Denne videoen viser evolusjonen fra 1950 til i dag. Når sant skal sies så fylles det ikke drivstoff i filmsnutten med den nye pit-stop så helt fair er ikke sammenligningen. Når det gjelder HMS har det også skjedd en rekke forbedringer som f.eks bruk av hjelm og flammehemmende klær.

Her settes alt inn på å få bilen ut av  pit- stop så raskt som mulig både før og nå, I denne prosessen gjelder det å fjerne alle flaskehalser som kan forsinke selve hovedoppgaven som i dette tilfellet er å få best mulig plassering i løpet. Det er mye som har blitt forbedret på femti år igjennom kontinuerlig forbedring av prosessen. Det er også innlysende at disse forbedringene må til for å henge med i konkurransen. 


Fjerning av flaskehalser kan være å sette inn nok ressurser på kritiske steder på et gitt tidspunkt. Det svakeste punktet bestemmer totaltiden til prosessen. Innen moderne produksjon er det å jage flaskehalser viktig. Det betyr ikke nødvendigvis alltid å ansette masse flere folk og å kjøpe/duplisere mer produksjonsutstyr, men å utnytte det man har av ressurser på en smart måte når behov er kritiske (kritiske linjer i prosessen). En ting som er sikkert er at når man har fjernet en flaskehals så vil det alltid oppstå en ny flaskehals et annet sted i prosessen som man kan jobbe med.

Teoriene rundt flaskehalstenkning kalles ToC (Theory of Constraints. Det er skrevet mye rundt dette tema og selve bibelen innen ToC heter The Goal (1984) . The Goal er skrevet som en novelle av Eli Goldratt. Den handler om en fabrikksjef - Alex Rogo som har fått kniven på strupen av eierne, hvis han ikke får bedriften lønnsom og pålitelig som leverandør innen 3 måneder så blir den nedlagt.

Da jeg begynte i jobben som Senior Manager i Infineon Sensonor - året var 2006, fikk jeg denne boken av min sjef og med streng beskjed om å lese den. Her er omslaget til boken. Jeg så gjorde. I 2012 ble jeg kjent med en arbeidskollega som hadde lest en mengder av bøker om ToC, det var gøy og lærerikt for meg å diskutere med en som hadde skikkelig greie på ToC.



Man kan definere flaskehalser også som en form for sløsing. For en fabrikk i dagens globale tøffe konkurranse mot lavkostland høres det fantastisk å kunne øke produktiviteten 4 - 8 ganger? 
De som tilbyr tjenester innen TLS hevder at slike gevinster er mulig med en viss innsats og kompetansehevning. Hva er TLS? I en videreutviklet versjon av ToC kopler man ToC (T) sammen med Lean (L) og Six Sigma (S) og skaper synergier mellom disse metodikkene og kaller det TLS. Lederforum i NITO Vestfold har arrangert kurs innen TLS med foredragsholder som har gått i skole hos forfatteren Eli Goldratt. 

Jeg tror at mange i arbeidslivet har litt å lære av motorsport og idrett når det gjelder forbedringsarbeid. Uten godt støtteapparat, ny teknologi og forbedringsarbeid så taper man i konkurransen.

Jeg kommer tilbake med noen grunnelementer for å lykkes innenfor ToC i senere blogger.




onsdag 18. mai 2016

Tankekart

For mange år siden var jeg og mange av mine kollegaer på kurs i mind-mapping (tankekart). Kurset baserte seg på bøkene til Tony Buzan.

Full av iver etter kurset kastet jeg meg ut i bruk av tankekart, men dessverre dabbet bruken av for min del. Men teknikken er ikke en flopp og lever i beste velgående.

Siden blogging er en kreativ prosess så tenkte jeg å gjenoppta tankekart som verktøy. Tankekart kan med fordel brukes som et soloverktøy (en-bruker) eller brainstormingsverktøy for en gruppe.

Tankekart går ut på å slippe ut tankene på i en ikke-lineær måte, slik kan man se tankene og ideene på en mer visuell måte enn ordinære notater. Man skal starte i midten og bygge bokser rundt. Tegningen under viser min variant av Tony Buzan kart. 

Det finnes en rekke software for mind mapping. På bubbl.us er det mulig å opprette en gratis konto og å lage tankekart digitalt. Man kan gi boksene forskjellige farger og navngi banene. Det er mulig å dele kartet slik at flere brukere kan jobbe sammen. Boksene kan dras hit og dit.

Her har jeg ført opp en del tema i et bubbl.us kart som jeg planlegger å skrive blogg om. De som er grønne er jeg ferdig med. Det er enkelt å gå inn å bytte farger for å indikere status. Hvis man ønsker å gå videre på et tema så kan man fortsette å bygge ut "satelitter". Programmet som er webbasert er enkelt å lære og bruke. 







lørdag 14. mai 2016

Geni og data


De som ikke er interessert i historie og slektsforskning kan få lov til å slutte å lese nå.

Jeg har jobbet i såpass mange år at jeg fikk oppleve da datamaskinene gradvis ble innført som en nødvendighet i arbeidslivet. Mange av de som nærmet seg pensjonsalder strittet i mot så godt de kunne for å slippe å lære noe nytt, håpte at dette bare var et blaff og at fenomenet skulle gå over. Det var nesten sånn at jeg begynte å lure på om det var en slags programmert IT klokke innebygd i mennesker, som gjør det umulig å lære data over en viss alder. Men i dag er de fleste på nett så det gikk jo bra til slutt.

Et unntak på den tiden var iallfall min far Gunvald. Han er født i 1927, pensjonert offiser i Hæren og fylte nylig 89 år. Gunvald innså snart at datamaskinene var overlegen skrivemaskinen og vi fikk satt opp en PC og blekkskriver. Dette til stor glede for resten av familien da lydene fra tastetrykkene til skrivemaskinen gikk igjennom marg og bein. Jeg blir imponert over håndlaget som far har med printere da de med jevne mellomrom streiker, han åpner den, renser og bytter blekkpatroner med den største selvfølgelighet. Når det gjelder filbehandling i Windows er det noe verre, men han har lært mer og mer etterhvert og ut kom det tekst, masse tekst. Gunvald har skrevet flere permer fulle med slektsgranskning, memoarer og diverse artikler som har blitt publisert i bygdebøker og lignende. Etter at han ble pensjonist fikk han også konsulentoppdrag i å skrive Vetrinækorpsets historie som er utgitt i bokform.

Source: http://writingball.blogspot.no/


For en del år siden fikk jeg telefon fra en tante som bor i New York - Turid. Hun lurte på om jeg kunne legge inn det min far hadde skrevet om slekta på www.geni.com - Geni er er en database med slektstre og profiler der man kan laste opp bilder og informasjon på profilen til nålevende og avdøde personer.  I begynnelsen fikk jeg lagt inn noen hundre profiler fra min slekt og begynte å bli fornøyd.  Gunvald har opprettet 2500 profiler og scannet, lastet opp hundrevis av bilder samt lagt inn historier og anekdoter på profilene. Totalt så er det over 100 millioner person-profiler lagt inn på Geni.

På bildet under er min far nummer 2 fra høyre, bildet er fra 1943 i Leirfjord, Nordland. Gutten ved siden av er min onkel Anders og han har jeg mange gode minner fra . Anders gikk dessverre bort for noen år siden. Min farfar lengst til høyre - Otelius Christian Paul ble oppkalt etter sine tre søstre (Oline, Kristine og Pauline) som døde i skarlagensfeber 1 mnd før han ble født (1882 - d 1968). En veldig trist historie, men Othelius klarte seg bra og ble etterhvert kystskipper, fikk seg et lite gårdsbruk og jobbet også som formann på anlegg. 

Dette og mye mer er skrevet inn på Otelius sin profil på geni.com slik at etterkommere og andre interesserte kan lese på internet. Min farmor Marie i hvitt husker jeg ganske godt og var myk og god å holde rundt.

Bildet er tatt på konfirmasjonsdagen til Anders.


























Source: digitaltmuseum.no

fredag 13. mai 2016

Kontinuerlig forbedring - Kaizen

Innenfor faget kvalitet og også innen HMS så snakkes det mye om kontinuerlig forbedring ofte forkortet som CI (Continious Improvement) eller CIP (Continious Improvement Process). Det japanske ordet Kaizen som betyr "god endring" blir også benyttet av enkelte. Man skaper en kultur for å gjøre gode endringer - kontinuerlig og det kan være små forbedringer. Over tid blir det mange gode endringer og prosessene går lettere - kvaliteten øker. Jobber man ikke med CI får man i realiteten en dårligere og dårligere kvalitet og det var det man så i f.eks amerikansk og engelsk bilindustri mens japansk bilindustri dro i fra.

Når japanerne etterhvert på sytti- og åttitallet begynte å levere produkter som lå langt foran vesten på kvalitet reiste et team med amerikanere over til Japan for å finne ut hvordan det var mulig å lage så feilfrie produkter.

Kontinuerlig forbedring "Kaizen" viste seg å være et av de viktige grunnelementene for suksessen til japansk kvalitet. Det var flere elementer også men de kommer jeg tilbake til i senere blogginnlegg.

Stor var forundringen da CI metodikken viste seg å stamme opprinnelig fra amerikanske lærebøker av Edwards D. Demning. Dette var lærebøker i kvalitet som ble benyttet når man bygget opp industrien til Japan etter andre verdenskrig (under Marshall hjelpen). Edwards har fått stor kreditt for å ha bidratt til den japanske økonomiske suksessen i etterkrigstiden og regnes nok av de fleste som kvalitetsfagets far.

  
Edward D. Demning (wikipedia)

Hvis en virksomhet ikke stadig tenker nytt og forbedrer arbeidsprosesser så vil man i realiteten gradvis bli dårligere og dårligere og dette fører til mer og mer sløsing av ressurser.  

Det er viktig å ta en fot i bakken av og til for å se om man jobber på en smart og effektiv måte. Hvis man ikke skaper en kultur for kontinuerlig forbedring ender man fort opp som på bildet under.






Etøy - Wearables på norsk

Den 6 august 2014 sendte jeg inn forslag til språkrådet at ordet wearables på engelsk kan oversettes med Etøy. Ved å google så ser jeg at ideen min ikke har slått helt an enda.

Tweet til språkrådet:


















Jeg har tenkt litt videre - kanskje ordene "ha på elektronikk" klinger bedre enn "etøy" selv om det er tyngre å si.

Wearables er teknologi som du kler på deg. Foreløpig har jeg selv anskaffet meg apple watch og jeg synes dette er spennende. Klokken gir meg stadig beskjed om å reise meg. Eneste problemet er at jeg ofte tar en tur bort i kjøleskapet når jeg først har reist meg så helsegevinsten blir kanskje så som så. :)

Ellers så er det kjekt at mailer og meldinger kommer relativt diskret opp og etter en kort tids bruk så blir man hekta. Jeg får litt følelsen av å være ett med denne klokken. Jeg føler meg litt naken hvis jeg har glemt å ta på meg applewatchen en dag :). At den må lades like ofte som telefonen ser jeg ikke som et stort problem. Det er en liten magnet i ledekabelen som klemmes på under klokka - veldig kjekt.




Det forventes å selges 274 millioner wearables i 2016 i følge Gartner så fenomenet fortjener definitivt et norsk ord.

Ser man på listen så gjennkjenner man ting som har vært på markedet lenge f.eks trådløse hodetelefoner. Smartwatch har en veldig vekst og det er vel bare spørsmål om tid før "alle" skal ha det. "Ta på" kamera og display øker også veldig men er forholdsvis lavt i volum enda.


Table 1: Forecast for Wearable Devices Worldwide (Millions of Units)
Device
2015
2016
2017
Smartwatch
30.32
50.40
66.71
Head-mounted display
0.14
1.43
6.31
Body-worn camera
0.05
0.17
1.05
Bluetooth headset
116.32
128.50
139.23
Wristband
30.15
34.97
44.10
Smart garment
0.06
1.01
5.30
Chest strap
12.88
13.02
7.99
Sports watch
21.02
23.98
26.92
Other fitness monitor
21.07
21.11
25.08
Total
232.01
274.59
322.69
Source: Gartner (January 2016)

torsdag 12. mai 2016

Velkommen

Velkommen til bloggen min. Her er linken til min tidligere arbeidsgiver Minox Technology AS. Bedriften ligger i vakre omgivelser på Notodden i Telemark og hovedproduktet er prosessanlegg for kjemikaliefri fjerning av oksygen i sjøvann. Minox er en del av Agility Group - tidligere Grenland Group og er opprinnelig et selskap med utspring fra Norsk Hydro (1986). Teknologien er anerkjent som den mest miljøvennlige innen deoksidering på vanninjeksjon (IOR systemer), og Minox har levert over 30 anlegg spredt rundt om i verden.

Videoen under viser prosessen til et Minox deoxygen anlegg.