Toppindustrisenteret

Idretten har hatt ett toppidrettssenter helt siden åttitallet. Nå har industrien tatt lærdom av idretten og på Arendalsuka i august ble Toppindustrisenteret lansert. Det er Kongsberggruppen som har gått i bresjen for et slikt senter.

På sidene til Toppindustrisenteret leser jeg følgende:

Internett for Things, Big Data, automasjon av produksjonsprosesser, robotisering og digitalisering vil endre industriproduksjonen. Vi vil finne fram til mer effektive måter å produsere på, vi vil produsere mer avanserte sluttprodukter og mer komplekst sammensatte tjenester. Dette kan gi store muligheter for Norge som industrinasjon.

Norsk industri består av få store bedrifter og mange små og mellomstore, og alle er vi små i internasjonal målestokk. Hvis vi griper muligheten nå, kan flere av oss likevel bli store i det internasjonale markedet.

Vi kan gi hverandre et løft

Gjennom Toppindustrisentret vil store og små bedrifter, universiteter og forskningsinstitutt i Norge gå sammen om å:

• Gjøre teknologi og ulike test- og produksjonsfasiliteter som vi sitter på, tilgjengelig for hverandre og bidra til å etablere nye test- og produksjonsfasiliteter og utvikle ny kompetanse.
• Dele kompetanse og bidra til å utvikle ny.
• Lage en markedsplass og samhandlingsarena.

De som har lyst til å lese mer om Toppindustrisenteret kan følge denne linken.

Industridebatt

I forbindelse med Arendalsuka ble det holdt en interessant debatt om "hva skal vi lage nå" med tanke på alle de tusener av ingeniørene som går ledige etter "oljebremsen". Høyre og Arbeiderpartiet er representert i debatten og leder for Tekna. At Norge har sovet i timen på grunn av sikre oljeinntekter legges det ikke skjul på og det snakkes om en industrimelding som skal stake ut kursen videre. Klikk på bildet og dere kommer inn på siden. Det er den nederste videoen som inneholder debatten.

Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna ettersøker mer drastiske tiltak og viser til eventyret om Tesla der staten (USA) gikk inn og fundet prosjektet mens politikerne her hjemme virker å være mer opptatt av å spre tynt utover og å bedre generelle rammebetingelser. 

IT outsourcing

"Mølen" av Geir Bakken 

IT er verdens mest globale bransje og outsourcing eller offshoring til lavkostland som f.eks India truer norske arbeidsplasser. At man kan jobbe over nettet muliggjør at den ansatte sitter i lavkostland og konkurrer på helt andre premisser enn en norsk ansatt. Jeg har prøvd å samle en del linker om temaet for de som er interesserte.

12. september kom nyhetene at Nortura vurderer å outsource IKT funksjonen sin til et Indisk selskap. Nortura som selv er opptatt av selvberging og å bevare norske arbeidsplasser i landbruket vurderer outsourcing som et rent kostnadsreduserende tiltak. Dette er et klassisk eksempel på at liv og lære ikke alltid stemmer overens. Hvor mye som det er planlagt at man skal spare i Nortura vet jeg ikke, men det finnes eksempler på at outsourcing ikke har gått bra. Tomra er et eksempel som snudde og backsourcet IT utviklingsoppgavene sine. I USA snakkes det nå også om en trend med backsourcing, så hvorfor gjenta de samme feilene som amerikanerne?

I april meldte NRK at man regner med at 30 milliarder forsvinner ut av landet i året på IT utviklingsoppgaver. Det er mange arbeidsplasser.

Trond Markussen leder i NITO utrykker stor bekymring for outsourcing av IT i helseforetakene, leder for EL og IT forbundet Jan Olav Andersen er også bekymret.

Lise Lyngnes leder for Tekna frykter at norske kompetansemiljøer raseres.

På den politiske arena har Arbeiderpartiet tatt til ordet for å flagge hjem IT arbeidsplasser med argumenter som personvern, sikkerhet og bevaring av arbeidsplasser.

Dette er ikke noen enkelt materie, og det finnes ikke noen enkle svar. Men alle har sin lille del av ansvar for framtiden til å bidra til beste for dette landet. Trepartssamarbeidet bør mye sterkere inn og se på hva som kan gjøres på kort og lengre sikt (staten, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner)

Kanskje har teknologer noe å lære av bøndene som jobber for å bevare det norske ut fra prinsipper som sikkerhet for selvforsyning, selvberging, opprettholde bosetning og å beholde kompetanse.

Størst på nettskyer? Datasentere i norske fjell drevet med miljøvennlig strøm med reduserte avgifter klarer politikere å tilrettelegge for hvis de vil. I dag går disse prosjektene oftest til våre naboland p.g.a dyr strøm. Dette kunne satt Norge på kartet som en IT nasjon for datasentre. Og vips kanskje har vi noe nytt å leve av her på berget hvis oljeinntektene skulle svikte.





Follow my blog with Bloglovin

Litt om den nordiske modellen

"Dramatic tree and sky with clouds" av Geir Bakken

Den nordiske modellen også kalt skandinaviske modellen har stått sterkt. De nordiske landene er solide demokratier der sosial utjevning har vært høyt prioritert med bred politisk enighet om dette.
Modellen har fungert bra i hele etterkrigstiden og vist seg å fungerer bra også under press i nedgangstider og i en globalisert verden.

Trepartsamarbeid der fagforbund, staten og næringslivsorganisasjoner samarbeider for det beste for landet er en viktig del for å opprettholde modellen. Dette gir en samfunnsmodell der fagforeningene er sterke men næringslivet har også har gode vekstvilkår. Et skattesystem som unngår for store forskjeller mellom fattig og rik er et annet viktig prinsipp. Lav arbeidsledighet er et felles mål for partene. Den nordiske modellen har høstet stor anerkjennelse internasjonalt og går for å være den beste styringsform verden har sett så langt. Prisen for dette er at middelklasse, de rike og selskapene betaler mye i skatt men belønningen er lav arbeidsledighet og et stabilt samfunn med lite uro og kriminalitet.

Det mange ikke vet er at helt fram mot 80 tallet hadde man lignende velferdssystemer i USA, men en aktiv knusing av fagforeninger og relative små lettelser på skatter til de rike førte til at lønns- og formueforskjeller mellom fattig og rik har økt dramatisk. Dette har gitt mer sosial uro og parallellsamfunn og flere fattige.

NITO Vestfold hadde på Vestfoldkonferansen på Tjøme invitert en profilert forsker på den nordiske modellen, Kalle Moene. Det ligger flere foredrag ute på Youtube med Kalle Moene og de som har interesse for den nordiske modellen så kan jeg anbefale å lytte. Det Kalle Moen snakker om har gitt meg mange aha opplevelser.

En av kjepphestene til enkelte liberale krefter er at en sterk statlig styring dreper iniativ for næringsliv til å vokse, det er skrevet en mengde bøker om dette. Dette gjelder ikke for den nordiske modellen, iallfall rent statistisk. Undersøkelser viser at det faktisk er flere dollarmiliardærer per innbygger i norden enn i USA. Et strengt skatteregimet gir også grobunn for innovasjon og effektivisering i arbeidslivet forteller Kalle Moene om i sine foredrag.

Men er alt bare fryd og gammen da? Nei, globalisering med mindre kontroll over arbeidsflyt og pengeflyt så vil den nordiske modellen og velferdstaten bli utfordret. De store selskapenes pengeflyt er vanskelig å kontrollere. Et paradoks som Kalle Moene nevner er at barna av den nordiske modellen ofte ender opp som liberale - mot høyre som vil ta bort noe av det tøffe skattepresset mot middelklassen.

På den annen side så blir trepartsamarbeidet utfordret på den måten at man i redsel for å ødelegge modellen blir lite reformvillige og isteden for å tenke nytt og se fremover kjemper man om gamle kjepphester og brenner energi på forsvare det bestående.

De fire ryttere og å kjenne lusa på gangen

Bildet heter "Playing with shadows" av Geir Bakken. En av rytterne ønsker man absolutt ikke å møte, hvilken?  

Jeg hørte første gang om de fire ryttere gjennom et foredrag av en ledercoach på NITO lederforum.
Der det er to eller flere mennesker, enten på jobb eller privat så kan konflikter oppstå... og det er normalt og det er helt menneskelig.

Samlivsterapeuter har visstnok vært kjent med metoden i årtider, og den kalles de fire ryttere (The Four Horsemen - fra apokalypsen), men kanskje ikke like mange i f.eks jobb- eller foreningssammenheng kjenner metoden. Kjenner man de fire rytter så kan man umiddelbart identifisere hva slags type konflikt som er i ferd med å oppstå. Gjennom forståelse for hva som skjer i en gryende konflikt så kan man ha en åpenhet og dialog samt et verktøy for å stoppe eller komme ut av konflikten.

Metoden går ut på å kjenne igjen de fire ryttere. Man trenger ikke å jobbe mye med metoden før man får trening i å identifisere ryttere.

Her kommer en kort presentasjon av rytterne:

1. Kritikk 
Kritikk kan være konstruktiv ved å tydelig påpeke hva man klager på ved å rette blikket fremover og å åpne for mulighet for forbedring. Men kritikk kan også være destruktiv der man går hardt ut med anklager. Er kritikken berettiget i forhold til utfordringen? Gavner kritikken oppgavene man skal løse? Har kritikken den styrken den fortjener?

2. Forakt
Forakt blir kalt for den dødelig rytteren og fører lite godt med seg. Denne skal man passe på og om mulig få bort. Tegn på forakt kan være himling med øynene, mimikk på en negativ måte, utskjelling, sarkasme, slemme eller stygge kallenavn og latterliggjøring. Det er snakk om å oppføre seg og for en leder er det viktig å slå ned på kultur med tilbøyelighet for forakt.

3. Forsvar
Ved å gå i skyttegraven når man møter kritkk med mottoet "angrep er det beste forsvar" da havner man fort på lag med denne rytteren. Er forsvaret overdrevet i forhold til kritikken? Kanskje bør man spørre litt mer om hva kritkken går ut på og å være villig å innrømme noen feil?

4. Isfront
Å ikke si noe er også en måte å forsvare seg på. Noen mennesker trenger tid på å tenke ut et svar men å ikke svare kan også være et våpen i en konflikt.  Man lukker seg inne og utsetter den andre parten for å ikke bli hørt og å være involvert.


Ved å kjenne til de fire rytterne kan man også jobbe med å eliminere de negative sidene ved dem. Det finnes mye stoff på nettet om tema. Her er en link jeg kan anbefale.

Enten det er familie, venner, foreningsliv eller arbeid så er det snakk om mellommenneskelig forhold og de fire rytterne ligger på lur, og rytter nummer 2 vil vi iallfall ikke ha noe med å gjøre!

Inntrykk fra lederkonferansen - 30. august

Jeg har tidligere fortalt om lederkonferansen Front (arrangert av NITO og Lederne) i Oslo. Nå har jeg vært på årets konferanse og hodet mitt er fullstappet av nye inntrykk og ideer.

Arrangementet hadde stor variasjon og bredde. Det var noe for enhver smak med svært aktuelle tema som endringer, teknologi, nødvendige omstilling og mot til å ta grep. Over 400 mennesker hadde tatt turen til konferansen til tross for at oljemessa i Stavanger kolliderte.

Her er noen "highlights" punkter jeg noterte

• Kari Slaatsveen og Ingrid Bjørnov sto for kulturelle innslag mellom slagene dette fungerte utrolig bra! Kultur og Arbeidsliv = Sant
• Et spennende foredrag med Kristian Røkke (sønnen til Kjell Inge) om nødvendige omstillinger, transition (forbedringer) og transformation (større endringsgrep) er ord jeg har notert. Kristian byr på seg selv. Han virker å være en mann med beina godt planta på jorda med stor interesse for ledelse.
• Forfatteren av Lunch, Børge Lund igjen suksess med arbeidsliv og kultur - fantastisk foredrag med tegning live, utrolig artig opplevelse å se.
• Jan Ole Hesselberg fra Folkeopplysningen, utrolig spennende foredrag om fordeler og ulemper ved gruppetenkning. Ikke alltid et gode i omskiftninger og med økende trusselbilde. 
• Apropos gode foredragsholdere sjelden har jeg sett bedre enn Henrik Syse, han foreleste om etikk med innslag av humor og alvor side om side. Jeg tror ingen kjedet seg.
• Elaine Eksvärd fra Stocholm foreleste om retorikk og viste i praksis at et par bilder og en fin selvopplevd historie danke ut powerpointfoiler. Det var en gripende opplevelse og jeg må innrømme at jeg kjente klumpen i halsen og det er ikke ofte det skjer på konferanser som dette.

Her er en video med Elaine der hun kommer med retoriske tips for å bli hørt.

Tusen takk til arrangørene for flott arrangement!

Slampoesi med Fredrik Høyer

Det har blitt en del kjøring i bil de senere årene på grunn av jobb, og radioen er en kjær reisevenn. Ett av favorittprogrammene mine er Salongen på P2 og her fikk jeg høre om Fredrik Høyer første gang.

Foto: Geir Bakken

I 2015 var Fredrik Høyer gjest i flere av salongens programmer, og her ble jeg kjent med fenomenet Slampoesi. Her snakkes det på inn og utpust, ikke helt ulik rapping men enda mer intenst og gripende synes jeg.

For å gjøre en lang historie kort fikk vi engasjert Fredrik til NITO Vestfold årskonferansen på Tjøme. Jeg var litt spent på om hvordan trauste ingeniører ville motta Fredrik. Det ble et fantastisk forrykende show og salen kokte med respons. Det ble stor suksess og jeg fikk gleden av å spise lunch med denne fantastiske poet / performanceartisten etter showet.

Det arrangeres mesterskap innen Slampoesi og fenomenet oppsto på åttitallet i Chicago. De som har lyst til å lære mer om Fredrik kan besøke hjemmesiden hans. Til høsten kommer en ny bok fra Fredrik, en diktsamling der det følger med en LP plate.

Ellers så ligger det flere fine videoer på youtube med Fredrik. Her er diktet "Gi slipp"

Teknisk sett - en spennende podcast om teknologi

Bilde er fra TU.no

Radarparet Odd Richard Valmot og Jan M. Moberg fra TU drar oss igjennom (i skrivende stund) hele 30 podcaster om trender og utvikling innen teknologi.

Disse gutta er meget kunnskapsrike om hva som rører seg innen teknologi. Jeg tror jeg har mange med meg at dette er spennende, nyttig og lærerike programmer. Programmene ligger i tid på typisk mellom 10 og 20 minutters lengde per episode. Det legges ut stadig nye sendinger.

Aldri prøvd på podcast før?
For å lytte på podcast kan man benytte iTunes (Musikk) på Apple produkter eller laste ned iTunes for Windows. For Android finnes det egne apps som håndterer podcast.

Fremdeles interessert? Da er det bare å sette seg ned og å spisse ørene!

Link til podcasten klikk her